![]() |
![]() |
|
![]() |
||||||
![]() |
Tilbake til: [Marinarkeologi] |
|
![]() |
||||||
![]() |
![]() |
Dersom du skulle finne et vrak, og du har mistanke om at det er over 100 år gammelt, regnes dette som et kulturminne, og er automatisk statens eiendom, dersom annen eier ikke finnes. Hvis vraket er yngre enn 100 år, må man som regel gå ut i fra at det finnes en eier. Som oftest et forsikringsselskap eller et rederi. Man har ikke i noen av tilfellene lov til å fjerne ting, eller foreta seg noe som kan skade vraket eller gjenstander, uten på forhånd å ha innhentet tillatelse til dette fra eieren. Skjema for rapportering til myndigheteneDette skjemaet skal oppdateres og er ikke tilgjengelig
Et noe forkortet utdrag av §14 i lov om kulturminner (med endringer, sist ved lov av 24. november 1995 nr.36) sier følgende om skipsfunn:Staten skal ha eiendomsretten til mer enn hundre år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært ombord eller deler av slike ting når det synes klart etter forholdene at det ikke lenger er rimelig mulighet for å finne ut om det er noen eier eller hvem som er eier. Det er verd å merke seg at aldersgrensen på 100 år regnes fra datoen da skipet ble sjøsatt, og ikke fra forlisdato. Videre behandles last og annet inventar separat, slik at dersom et skip er eldre enn 100 år, men lasten er yngre, vil skipet være kulturminne og statens eiendom, mens lasten vil kunne tilhøre opprinnelig eier eller eventuelt finneren. Dersom du har funnet et skipsvrak som faller inn under 100 års grensen plikter du å melde fra til rette myndighet som er det lokale politi eller helst direkte til det forvaltende museet for distriktet funnet ble gjort. Se meldeskjemaets side 1, hvor ansvarsområder og adresser til disse museer finnes.
|
|
||||||
© Norsk Forlishistorisk Forening |