Kaptein J.C.J. van Speyck´s kanonbåt No.2.

S Barbar

Øivind Johansen´s Maritime sider

 
 


Kanonbåten tilhørte den Hollandske flåten som deltok i bombingen av Antwerpen i 1831. Hun var bestykket med en 30 punds kanon i baugen, to 24 punds karronader langs sidene og to 8 punds kanoner i akterskipet. I tillegg hadde hun en svingbass, som var plassert midtskips.

I 1831 var den unge 2nd. Class liutenant van Speyck øverstkommanderende om bord i kanonbåten “S. Barbar”. Han var underlagt den hollandske skvadronen som hadde ansvaret for patruljeringen mellom Doel og Antwerpen. Han deltok aktivt i bombingen av havnebyen den 3. februar 1831.

I kampens hete gikk ”S. Barbar” på grunn og ble stående fast. De belgiske revolusjonære var raskt på pletten og tok skipet som prise. En av de belgiske offiserene spurte den 29 år gamle kapteinen etter skipets papirer og van Speyck svarte rolig ”Jeg skal gå ned og hente dem, jeg er tilbake om et øyeblikk”. Dermed forsvant han ned en leider og lot den belgiske offiseren stå igjen på dekk.

For å kunne ivareta sitt flaggs ære, tente den tapre kapteinen på skipets krutt og sprengte kanonbåten med sin egen besetning og de belgiske revolusjonære i luften. Van Speyck ble gravlagt ved New Church of Amsterdam og ved denne anledningen ble han slått til ridder av Williams Military Order for sitt mot og heroisme.

Kong William refererte til van Speyck da det skulle forhandles om en fredsavtale mellom Nederland og Belgia. Kongen sa til en diplomat ”Jeg er beredt til å sloss med både tær og negler og om nødvendig, vil jeg følge van Speycks eksempel”.

 

Modellen er bygget med utgangspunkt i et byggesett fra Mantua models i skala 1:43. Det er gjort forandringer på alle dekkshus, luker og kompasshuset. Disse ble bygget opp med tynne bord av valnøtt. I stabiliseringsrorene og anlegget til disse ble det brukt lind. Lind brukte jeg også i begge rekkene. Alle røstbrett, roret med rorkult, rapperter og naglebenker ble laget nytt av eik. Forstevn, akterstevn og kjøl av kryssfiner ble også erstattet med eik. Ankerstokkene og judasørene ble også laget nye, her brukte jeg igjen valnøtt. Salingene av kryssfiner ble erstattet med lind.

Alle vant og stag ble erstattet med nytt noe kraftigere tauverk i sort. Det var opprinnelig lyst tauverk over det hele, men all stående rigg har jeg holdt i sort og all løpende i lyst.

Modellen er grei å bygge, ikke alt for komplisert. Det er bare en mast, så riggingen er ikke alt for overveldene og velger man å sløyfe seilene, som de fleste gjør, blir riggen noe enklere.

 

Det går utmerket an å bruke de delene som følger med i settet og bruke litt maling for å skjule endeveden av kryssfiner. Tegningene på denne modellen var noe forvirrende, men i følge Frisenfeldt i Moss, (som forøvrig er en utmerket hobbyforretning) er dette rettet opp.

   
 
© Norsk Forlishistorisk Forening
Norsk Forlishistorisk Forening