Modellen av ”Flid” er fiktiv, men en jakt med samme navn har så visst eksistert. Jakten hørte hjemme i Lillesand og en av de som stod ombord, Sverre Syvertsen fra Justøy tilbrakte nær hele sitt liv på sjøen. I 1922, kun 15 år gammel, fikk han hyre som dekksmannskap ombord på farens jakt "Flid" .

"Flid" var opprinnelig en fiskekutter som ble kjøpt inn fra England. Hun het da "Mary Guernsey” og var bygget i Grimsby rundt 1880, og hun lastet omkring 90 tonn. Frem til hun ble solgt til Norge rundt 1918, ble hun brukt til fiske. Den norske rederen som overtok "Mary Guernsey" og døpte henne "Flid", var Severin Syvertsen fra Brekkestø, far til Sverre. "Flid" gikk vesentlig i fart langs norskekysten, på Danmark og i Østersjøen. Til og med noen turer til England fikk Sverre med seg den tiden han sto ombord.

Om vinteren lå i de i opplag i Brekkestø, forteller Sverre. Da var de travelt opptatt med vedlikehold. Om våren satte de som oftest kursen vestover, for isen var ikke gått østpå ennå. Vi kan vel i dag ikke engang forestille oss hvordan slitet må ha vært ombord på et lite fraktefartøy langs den urolige norskekysten, overgitt alle sjøens luner. Når storm og uvær herjet som verst, var det en kald og våt jobb å føre skuta trygt til havn. Ved avreise om våren var det fremdeles kaldt i luften, og på sjøen er jo også luften skarp. Klærne de brukte om bord, var i stor utstrekning hjemmevevede ullklær og vadmel. Når disse klærne ble våte, enten av sjøens herjinger eller av regnvær, var det små muligheter for å få tørket klærne ombord. De måtte pent gå våte til sola brøt frem og tørket opp skip og mannskap. Og ikke nok med at klærne de hadde på seg var våte, i tillegg var sengetøyet også vått. Mannskapet hadde både oljehyre og lærstøvler, forteller Sverre, men støvlene holdt tett i omkring to timer, og deretter rant vannet like fort ut som det kom inn. - Så det var god drenering i de støvlene, legger han til med et lunt smil.

Oljehyren holdt tett noe lengre, men vi vet jo at mye av arbeidet ombord i en seilskute foregikk med hendene over hodet, og det sier seg selv at da renner vannet inn. På hendene hadde de tovede ullvotter.

Etter hvert forlot Sverre seilskutefarten, og i 1927 gikk han ombord i dampskipet "Fantoft" av Bergen. Dette ble det første i rekken av dampskip og motorskip han arbeidet ombord i før han gikk i land for godt i 1962. Hvor "Flid" endte sine dager, er uvisst. Under 2. verdenskrig ble hun solgt til Oslo, og der stopper sporene etter denne kysttraveren.

Modellen.

Jeg har lenge hatt lyst til å bygge en jakt og plutselig fikk jeg det bråtravelt. En gave til en meget god venn, var anledningen. Han er en flittig liten arbeidmaur denne gutten og da var jo både båttypen og navnet gitt. Jaktene var de utrettelige sliterene langs kysten vår og noen av dem ble veldig gamle. Som sagt fikk jeg det travelt og det ble benyttet et grunnlag fra et byggesett. Grunnrisset, spant og kjøl, ble benyttet som de var. De var jo ganske like alle disse jaktene, så den helt store forandringen ble det ikke. Skrog og dekk er lagt i lind og dekkshusene er også satt opp i lind og kantet med nøttetre. Lukene er også nøttetre. Riggen ble satt opp etter diverse konsultasjoner med faglitteraturen. Det er noen små variasjoner i riggingen av jaktene. Hekkjolla ble bygget på spant i beiset lind og er 13 cm lang. Årene er av bøk, med innfelte åreblader i lind. Igjen er det min datter Tina som har malt ornamentikken og navnet. Hun har en stødig hånd den jenta. Fargene er ”stjålet” fra et maleri av Ants Lepson, Arendal.

Modellen er i skala 1:30 og er 75 cm. lang inkludert hekkjolle og baugspryd. Høyden fra kjølen til mastetoppen er 62 cm.