Kanon tilbehør
|
|
|
|
Tilbake til: [Kanonsiden]
Er svære trestokker på 8 til 10 fot (2-2,5 m)som brukes for å få lempe kanonen på plass der det er ønskelig. De runde i den ene enden og 4 tomms (10 cm) firkantet i den andre
Er et tykt tau som ble brukt til å stoppe kanonen når den hadde rekylert. dette var trekt gjennom store hull eller ringer i vangene bak brystet på rapperten. Når det ble benyttet ringer kunne den også gå rundt kanonen via en løkke om druen eller gjennom druebøylen hvis en sådan fantes.
Foran i kanonmunningen satte man en trepropp "Speilen" for å holde fuktighet ute fra ladningen. Speilen er innsmurt med talg for å holde helt tett. I fronten var det i noen tilfeller et øye for å kunne trekke den ut igjen. hvis ikke var det et hull. Speilen var i mange tilfeller malt rød med et kors på (Danske flagget). I den enden som vender inn i løpet er de festet et tau med en "gås" i enden. På skip med kanoner under dekk er den laget av kork med treplate i enden for å forsterke den. Denne typen stikker ikke utenfor munningen på grunn av måten kanonene surres under dekk. Speilen fjernes med en skrue i enden av en stang "speilskrue".
Gåsen var laget av sammen bunnet tau rester som har samme diameter som løpet. den er ensbetydende med en forladning., men finne i to varianter den ene som en ball eller nøste, og en som er avlang bunt av tau som en dobbelt kost/nek, De siste bruktes når det skulle skytes med løst krutt og ikke med karduser. Hensikten med den var å samle kruttet før en eventuell forladning og eventuell kule.
Ansetter er en Trestang eller et tykt tau med et sylindrisk trekolbe (klov) i enden. den var 8/9 dels caliber tykk og brukes til å sette kule og forladning mot kardusen. Til mindre kalibere var ofte viskeren i den andre enden.
Denne ble bruk til å legge kardusen inn i løpet man la kardusen i skuffen, førte den inn i løpet og snudde den. Lade skuffe var en trestang med en sylindrisk trekolbe som passer i løpet (8/9 dels caliber tykk ) i enden av denne var det montert en kobber plate rundt som stakk like langt ut som kardusen var lang. Oversiden var åpen der hvor den stakk ut fra trekolben Ladeskuffen ble også brukt til løst krutt (uten papir kardus) den kunne faktisk også fungere som kruttmål samtidig. Dimensjonene på kobberblikket vises med caliber mål på tegningen (bredde på 3 og 2 caliber og 5,5 caliber lang ) dette skulle da tilsvare ladningen til et enkelt skarpt skudd.
Jernsnirkel eller dobbel korketrekker til å fjerne restene etter forrige kardus
For å rense opp og fjerne glør etter forrige skud brukte man en visker. Dette var trekolbe som var 2 caliber lang og 8/9 caliber tykk og kuleformet i begge ender som var trukket med lammeskind med ullen på. viskeren var montert på en trestang eller et tykt tau i den andre enden av stangen var ofte en kradser. I noen tilfeller var denne kratseren laget i ett med viskeren slik man kunne gjøre alt i en operasjon.
Utenpå viskeren hadde de en malt seildukspose "viskerhette" for å bevare fuktigheten.
Baljer som ble brukt til å kjøle og vete viskeren. på skip ble disse satt ut ved "klart skip" langs mitten av batteridekket.
Denne var til å fjerne Speilen eller forladningen hvis kanonen skulle desarmeres. den var 1 til 2 fot (30-60 cm) lenger enn løpet Og 1/4 caliber tykk.
Krutthorn |
|
| Brukes for å tømme litt krutt i fenghullet på kanonen slik at den lett kan tennes med lunten på luntestokken. Fram til mitten av 1800 tallet var de laget av kuhorn eller treverk. På skulderremmen var stykboret og rømmenål festet |  |
Stykbor |
|
| Stykbor brukes til å bore opp kardusen. Dette er en stålpinne som ser ut som et bor i enden. Den er så lang at den når ned til løpets underkant når den stikkes i fenghullet,. | |
|
|
Rømmenål |
|
| Rømmenålen er en lang tykk og spiss kobber eller messing tråd . "Å rømme (DK)" er å rense opp. Denne ble brukt i fenghullet etter at man hadde boret opp kardusen med stykboret.I tilegg ble den også brukt til å plombere kanonene hvis man ble tatt av fienden ,men den kunne fjernes med vinedikk. | |
Fengrørseske |
|
| Fengrørene ble oppbevart i egne esker i massift treverk som hadde utborede hull til hvert rør. |
Fengrørshylster |
|
| Kanonkomandøren hadde et fengrørstasker (patrontaske)av lær med en trekloss i som hadde utborede huller til fengrørene. På skulderremmen var stykboret og rømmenål festet |
Krutt mål |
|
| Sylindrisk mål med hank laget av kobberblikk som rommet den bestemte mengde krutt en kardus skulle inneholde, altså et mål pr. caliber. |  |
Kardus trakt / Krutt trakt |
|
| Trakt laget av kobber for å fylle kardusene. |  |
Kardus koggers |
|
|
Brukes til å frakte kardusene fra magasinet (nede i en skute eller et depot et annet sted en der kanonene står ) .Er en sylindrisk eske/futteral vanligvis laget av kobber (Danmark/Norge),men finnes også i lær og treverk. Denne bæres i en stropp over skulderen som er festet i to ører i eskens overkant og går igjennom tilsvarende ører i lokket. Denne rommer en ladning til store kanoner og to til små.
|
 |
Platlodd |
|
|
Er et Kvadratisk stykke blyplate som er formet etter bakenden på kanonen, den har huller til to snorer slik at den kan bindes fast over fenghullet for beskyttelse mot fuktighet og gnister. Denne bruktes ikke når det var montert lås på kanonen da kunne den være integrert med låsehylsteret. Bildet viser et originalt platlod fra 1780 |
|
Lås |
|
| De første låsene til kanoner var som en vanlig flintlås i funksjonalitet, men hadde en anledes låseplate som var mer hensiktsmessig for bruk på en kanon | |
Låse hylster |
|
| Er et blyhylster(hette) som står over låsen når denne er montert på kanonen | |
Låse line |
|
| Snor som var festet i låsen på kanonen til å avfyre denne. Se bildet av låsen. | |
En trestokk med en splitt i enden som en gaffel og en spiss i den andre. gaffelen ble brukt til å holde lunten, denne ble også laget med jerngaffel og spiss. Overflødig lunte ble surret rundt stokken.
Var en trebalje foret med blikk fylt med sand i bunnen og en jern rist på toppen. Over og igjennom jernristen hang man brennende lunter og satte fra seg luntestokkene.
Brukes til å frakte lunte i Lær hylster med to rom i hvor det ene er foret med jernblikk med en reim til å spenne den om livet. Den brennende delen av lunten hang ned i den delen som var foret med blikk.
Kuletolk |
|
 |
Forladningstolk var en planke med to huller i hvor forladningen skulle kunne passere gjennom det største hullet og ikke det minste.
Kardustolk |
|
| Et rundt trestykke med håndtak i ene enden som brukes til å lage karduser på. Enten de skulle være av papir eller tøy. Karduspapiret ble limt med skjellakk og hårdukskardusene ble sydd med nål og tråd. Diameter på tolken var 17/18 deler av kulens diameter. | |
 |
|
Gå til toppen av siden
Vedlikeholdes av Trond Johannessen [Sende kommentarer]
Copyright © Norsk Forlishistorisk Forening.