Måltaking av kanoner

Tilbake til: [Beregningsmodeller], [Kanonsiden]

Merk av på tegningen hvor på kanonen ting ble sett, lag gjerne egne tegninger av dekorasjoner etc.

Diametere eller omkrets ved			Lengdemål
A	Munningen	Ø cm	G	Hodet	cm
B	Hodet	Ø cm	H	Forstykke	cm
C	Ved tappene	Ø cm	I	Bakstykket	cm
D	Høyeste frise	Ø cm	J	Bunden	cm
E	Tappene	Ø cm	Totallengde		cm
F	Halsen	Ø cm	Støtbundens fasong		Flat konisk rund
			Materiale		Jern metall støpejern

Forklaring

A Diameter på løpet innvendig er et essensielt mål. Dette gir kaliberet d.v.s man kan regne ut hvilken vekt kulen hadde, omregnet til pund vil dette gi betegnelsen på kanonen.

B og C Diameter eller omkrets. Er ikke så viktige men kan brukes til å kalkulere ut de andre målene hvis disse ikke kan tas.

D Diameter eller omkrets. Dette er et viktig mål fordi dette står direkte i forhold til kaliber. For metall (bronse) kanoner er omkretsen lik 9 kaliber (kulediametere) og for jern lik 11 kaliber. Målene B og C står i mange tilfeller i forhold til D. E Diameter på tappen står vanligvis direkte i forhold til kaliberet med 1:1. G, H, I og J er supplerende mål, diameter mål på druehals og druen kan også være nyttige mål som kan hjelpe til å fortelle hvilken type skyts det dreier seg om

Andre ting som kan ha betydning for å bestemme type og år:

Har kanonen noen form for utvekst ved punktene B,C eller D?

Er det noen form for dekorasjon i området I? Se etter kongelige siffer, speilmonogram eller tall merking. (ofte romertall)

Sjekk også på endeflaten av tappen E eller festet til denne for graveringer eller stempler. Støtbunden av kanonen er også i mange tilfeller dekorert eller har avtrapninger i form av vulster.

Gå til toppen av siden

Vedlikeholdes av Trond Johannessen [Sende kommentarer]