Denne kanontypen er kun en beskrivelse om metoden bakladingen var. Nemlig at den ikke hadde et løst kammer, men en passkloss (som et sluttstykke) som gikk gjennom løpets bakkant, eventuelt med en kile for å ta opp klaringen. Når kilene var ute kunne en sette inn ladningen bak. De finnes flere slike, både smidde i jern og støpt i bronse på Tøyhuset i København.