![]() |
![]()
|
Tilbake til: [Kanon siden]
Ammunisjonen til en kanon består av kruttladning forladning og prosjektil
I begynnelsen så benyttet man løst krutt til ladning. Dette ble enten målt opp i et kruttmål og lagt i ladeskuffen eller at man benyttet ladeskuffen direkte i krutt tønna. Senere gikk man over til ferdige ladninger som kaltes karduser.
Tabell over ladninger Vertikalt er kulens Caliber (vekt) og horisontalt representerer krutt mengden. alle tall er i pund á 0,5kg
Er en sylindrisk sammen limt papir hylse eller sydd av tøy som holder en ladning med krutt. Når den er fylt med krutt snøres og bindes enden sammen med tråd, toppen kalles halsen.
Karduspapiret ble preparert med alun (et mineralsk salt ant. Kaliumsulfat ) og mettet med lim.
Ble laget av tau rester (hamp) halm eller papir (ref. Christian IV som brukte gamle protokoller slik at det skulle bli lettere å lese gjennom arkivmaterialet i dag, snakker om å være forutseende!). Dette ble sydd/surret sammen til de passerte gjennom en tolk slik at de lett kunne dyttes ned i løpet. Hensikten med disse var å tette for kruttgassen så denne kunne øve all kraften på prosjektilet som lå foran. Det hadde ikke hatt noen hensikt hvis kulene og løpet hadde samme diameter, Det var så som så med presisjonen på både løp og kuler.
Gå til toppen av siden
Vedlikeholdes av [Trond Johannessen ]
Copyright © Norsk Forlishistorisk Forening.