Forord til kanon sidene

Av Trond Johannessen

Stoffet til denne artikkelen er i det vesentligste hentet fra maritimt miljø. En god del av kanon-remediene er fra tidligere sjøfunn, fra de mange forlis som er skjedd på vår kyst. 

Hvis det er kanoner i et skipsfunn så kan dette ha flere årsaker: De kan ha vært benyttet til forsvar eller angrep, de kan ha vært last eller det kan være eldre kanoner benyttet som ballast, dog kun de av jern. Her er det for det meste omtalt arketypiske eksempler fra Skandinavia.

Ved funnet av defensjonsskipet “Samson” ble det behov for å kunne navngi flere gjenstander som ble funnet. Dette er svært vrient hvis en ikke vet hvordan slike ting så ut og hvilken formål de hadde. Jeg vil benytte denne artikkelen til å spre informasjon om kanoner - slik at det vil bli enklere å bestemme senere funn. 

Artikkelen vil også kunne tjene som retningslinjer ved nye funn, slik at det blir enklere å stadfeste hva som er funnet og størrelsen på de forskjellige gjenstander samt å sette riktig navn på gjenstandene. I mange gamle dokumenter  som auksjonsbeskrivelser, sjøforklaringer og militære dokumenter kan man lese om disse tingene uten og egentlig forstå hva slags gjenstander det dreier seg om.

Kanon stoff uten tilhørighet enda.

Materiale

Allerede i 1372 ble de første kanonene benyttet til sjøs. Disse var laget av jernstenger som var smidd sammen med bånd rundt og de var bakladere, d.v.s. de hadde et løst kammer som ble kilt fast i bakstykket. Senere ble de støpt av bronse. Dette var en legering av 100 deler kobber og 9 til 12 deler tinn. Bronsekanoner var godt egnet da de ikke kunne sprenge, bare sprekke. En av ulempene med metallkanoner  var at løpet utvidet seg innvendig slik at de ble ubrukelige etter en stund. Metallkanonene hadde også en pris som var 6 til 8 ganger høyere enn for jernkanoner. Dette gjorde at man sluttet å lage dem.

Jernkanoner derimot kunne holde meget lenge, men disse lot seg lett sprenge hvis ikke støpeprosessen og jernkvaliteten var av rette sort. Kanonene skulle være av rett "Cohesion", som er et uttrykk for et legemes sammenholdelse og som ble brukt om kanonmetallets seighet. Flere jernverk hadde store problemer med dette på slutten av 1700 tallet. Her kan nevnes Carron i Skottland og Moss jernverk. I Commercecollegiets protokoller fra 1779 og 1780 kan man lese om klagene til kongen for manglende betaling for kanonene Moss jernverk hadde laget til ham. Årsaken var at 94% av dem sprang ved testing, og det gikk så langt at kongen fikk sendt opp en ekspert fra Holland for å få orden på kanonproduksjonen.

Selv om cohesionen var god, så kunne det fremdeles være svakheter i godset. Dette kaltes gruber (groper). For å finne ut om et stykke jern hadde gruber brukte man grubeformer, som var lange stenger med en trekloss i enden med leire på. Ved hjelp av en kile ble denne trykket mot løpets vegger for å ta avstøpning.

Apparat for å teste krutt kvalitet. En fyller røret i den ene enden helt fullt med krutt og avfyrer dette. Ladningen vil da slynge den fjærbelastede armen rundt. Man kan således lese av på skalaen hvor kraftig kruttet var i forhold til tidligere prøver.

Vedlikeholdes av Trond Johannessen

© Norsk Forlishistorisk Forening