Stokken ved Gjesøen utenfor Arendal

En tømmerstokk forteller

Av Trond Johannessen

Stokken som ble funnet hadde følgende dimensjoner: Den var rund, var 12,5 meter lang og 55 cm i diameter ved den ene enden. Den minker i diameter mot den andre enden, og ender med ca. 35 cm her. Når slike ting dukker opp, reiser det seg en del spørsmål.

Hva har det vært?
Hvor stort var skipet? Er den fra et forlis? Hva har stokken tjent til?

I vår leting etter tegningene til defensjonskipet "SAMSON" ble det lagt ned en masse arbeid med å finne skutas egentlige mål, dette for å vite hva slags detaljer på skipstegningene som var av betydning, og som vi måtte se etter, når vi skulle gå gjennom en mengde tegninger i søken etter de rette. Nå som tegningene er funnet, sitter vi igjen med et enormt tallmateriale. Dette er heldigvis ikke bortkastet, da det kan brukes til å beregne det meste innen skipskonstruksjon fra begynnelsen av 1700 tallet til opp i 1850 årene.

Alle dimensjoner hadde et forhold til hverandre, på en mer eller mindre fast måte. Alle forhåndstall og forhold gikk den gangen i fot og tommer, så vi blir derfor nødt til å bruke dette også i dagens beregninger. Til orientering er en Dansk fot bestående av 12 tommer, hvorav hver er 2,615 cm. Det vil si at en fot er 31,38 cm. Dette er den samme tommen som man finner på enkelte tommestokker den dag i dag, betegnet som en "Norsk" tomme.

Så tilbake til stokken vår. Det er i hvert fal sikkert at det er et rundholt. Av rundholt har vi master, stenger, rær, bommer og baugspryd. Vi kan se bort i fra rær, da disse er tykkest på midten og tynnere i begge ender. Det kan ikke være en mast da de er flate og firkantede i den største enden for å festes i mastesporet. Det som da er igjen er stenger, bommer og baugspryd.

Hvis vi gjør om målene til tommer og fot blir den 39 fot lang og 21 tommer i største diameter. Hvis det er en stang vi har, så skal diameteren være 1 tomme pr. tredje fots lengde. Da burde ikke stokken ha vært mer en 13 tommer i diameter, når lengden er som den er. Ser man på diameteren og beregner lengden ut fra denne, så skulle den da ha vært 3x21, som blir hele 63 fot, og ikke 39 fot som den faktisk er.

Hva med en bom? Hvis vi ser på selv de aller største fregatter vil bommen på mesanen aldrig kunne komme opp i slike diametere. Selv på et linjeskip på hele 84 kanoners størrelse vil bommen kun være 11,5 tommer i diameter. Altså er bommer utelukket.

Da er det bare baugsprydet igjen.

Et baugspryd har samme diameter som stormasten. Se det, da vet vi faktisk største diameteren på stormasten til dette skipet. Denne største diameter finner vi i fisken, som er det stedet der masten går gjennom dekket. Diameteren på stormasten er for "store" skip, 1 tomme, for "medium" skip 9/10 tomme og for "mindre" skip 7/8 tomme pr. tredje fots lengde. Et baugspryds lengde var 7/11 deler av stormasten. Hvis vi bruker stokkens lengde for å beregne stormastens lengde, vil stormasten til et medium skip bli 39fot / 7x11, som blir 61 fot. Hvis vi så regner ut diameteren på baugsprydet til det samme skipet basert på denne nå utregnede stormasts lengde, blir svaret 20 tommer. Dette rimer jo veldig bra, da stokken vår er 21 tommer. Dette viser ikke bare at det er et baugspryd, men at det faktisk har hørt til på et "medium" stort skip.

Hvor stort var skipet?

Jo, stormastens lengde er lik skipets lengde mellom stevnene pluss største bredde, delt på 2. Tar man så å ganger stormastens lengden med 2 får man lengden og bredden på skuta sammenlagt til å bli 122 fot. Lengde delt på bredde forholder seg til hverandre med 4,7 på store skip, 3,6 for medium og 2,5 for mindre skip. (dette er ca. tall) Ovenfor fant vi ut at det måtte dreie seg om et medium skip, som altså har et forhold mellom lengde og bredde på ca. 3,6. Da vi nå opererer med lengde pluss bredde, må vi korrigere dette forholdstallet ved å legge til en enhet (breddeenhet). Altså tar vi det sammenlagte tallet og deler på 4,6 og vi får da at skipet har hatt en bredde på ca. 26,5 fot. Hvis man så trekker dette fra 122 fot blir lengden 95,5 fot. Dette er da lengden innvendig mellom stevnene. Enkelt hva?