Samsons reder

Daniel Isaachsen

Fra de første Willocher til ideen om SAMSON tar form i 1778

Av Hans Petter Madsen

De tidligste spor av rederens slekt er vanskelig å fastslå med sikkerhet. Men hans slektsnavn Witloch, som senere skulle bli til Willoch, antas å stamme fra begynnelsen av 1400 tallet. Navnet betyr antagelig "Blinkende sjø" eller "White Locks", og er av Skotsk opprinnelse. Willoch navnet har gjennom tidene blitt skrevet på mange forskjellige måter, men har fulgt slekten som en rød tråd hele veien opp gjennom historien. Men for å finne den første beviselige stamfader til slekten, må vi bevege oss opp til slutten av 1500 tallet. Mannen det her dreier seg om fungerte som sogneprest i Kvinesdal fra 1610, og i tillegg som lenets prost i fra 1614 til han døde i 1655. Han var født i 1585, og bar navnet Jørgen Thomassøn. Han fikk tre sønner, Thomas, Jørgen og Isach Jørgenssen. Thomas druknet som ung mann i 1644. Jørgen etterfulgte sin far som prest i bygden, mens Isach (1624-1677) ble lensmann og storbonde på Rødland og Øvre Egeland. Isach danner med sitt navnet opphavet til slektsnavnet Isaachsen, som ved siden av Withloch, også var rederens slektsnavn. Isach Jørgenssen fikk hele 5 sønner. Det var Thomas, Jacob, Jørgen, Daniel, Lars og Abraham Isachsen. Her var det Daniel Isachsen som skulle bringe slekten videre i den grenen som fører fram til rederen vår. Daniel fikk, foruten en datter, også to sønner. Den ene av disse to sønner, ble oppkalt etter sin bestefar, og fikk i 1710 navnet Isaach.

Isaach Smed

Isaach Danielsen var ikke familiens eldste sønn, og derfor hadde han heller ikke noe forhåpninger om å overta gården. I 1733 flyttet han derfor til Kristiansand, hvor han begynte i lære som smed, hos smedlaugets oldermann, mester Bent Gundersen. Tidspunktet skulle vise seg å være gunstig, for den 6 mai året etter raste det en fryktelig brann i Kristiansand, som la omtrent halve byen i ruiner. Gjennoppbyggingen av byen brakte med seg et stort behov for håndtverkere av alle slag, også smeder. Isaach Danielsen skulle vise seg å ha gode evner i faget, og fikk den 27 juli 1739 sitt mesterbrev, og derved borgerskap i byen. Med sitt borgerskap, og sin faglige dyktighet, fikk han etter hvert en betydelig posisjon i byen.

I 1743 ble, som det står i kirkeboken, "Konsterfarne Smid Isaach Danielsen och Gudfrøchtige Madm.selle Trine Hansdatter Struwe Copuleret". Etter dette ekteskapet fulgte hele 7 barn, fire døtre, og tre sønner. Døtrenes navn var Anna Christina (f. 1749), Abel Cathrine (f. 1752), Engel Margrethe (f. 1753) og Anna Marina som ble født i 1765, men som døde bare 3 år gammel. Sønnene var Daniel, Johan Andreas (1747-1793) og Søren som ble født i 1751, men som i likhet med sin søster fikk et altfor kort opphold på denne jord. Han døde allerede i sitt første leveår.

Seglet til Isaach Danielsen, hvor vi kan se det typiske skotske rutemønster

Isaach Smed som han etterhvert ble kaldt, nøyde seg ikke bare med smedens virke. Han opparbeidet seg også etter hvert en betydelig handelsvirksomhet innen kull, jern og stål, som jo for en smed var kjente ingredienser. Han skaffet seg også etter hvert betydelige landområder, hvor han viste sin dyktighet med svært gode resultater. Forholdene lå i grunn godt til rette for etterkommerene, både i form av eiendommer og en solid forretningsvirksomhet.

Daniel Isaachsen

I november det herrens år 1744 så den lille guttepjokken dagens lys for første gang. Som tradisjonen var på den tiden ble førstefødte sønn oppkalt etter sin farfar. Så skjedde også her, og den 1 desember ble guttebarnet båret fram til døpefonten, og gitt navnet Daniel.

Som den elste sønn i familien ble det tidlig bestemt at han skulle få en tilstrekkelig utdannelse til å kunne overta farens forretninger når tiden kom. Først ble Daniel Isaachsen innskrevet ved den latinske skole i Kristiansand, hvor han gjennomgikk den grunnleggende utdannelse.Her dimitterte han som den 155 elev ved skolen. Ved dette tilfellet ser vi Daniel Isaachsen for første gang omtalt med slektsnavnet Withloch, idet han føres inn i skolens dokumenter med dette som mellomnavn. Etter denne skolegang var det nødvendig å forlate hjembyen for videre utdannelse. Han fortsatte så sine studier ved universitetet i København, hvor han allerede i 1763, bare 19 år gammel, var ferdig utdannet. Etter studiene i København gikk turen straks videre mot høyere utdannelse. England var hans nye mål. Hit dro han som det står for: "at faae Indsigt i Kiøbmands Væsenet, hvortil han vilde applicere sig".

Hvor lenge hans opphold i England varte er noe usikkert, men Den 23 september i 1765 finner vi ham igjen hjemme i Kristiansand. På denne dagen mottar han nemlig sitt borgerbrev, som gir ham rett til: "Forefaldende Negocie". Med dette borgerbrev i sin besittelse går han inn i forretningsdriften sammen med sin far. I 1767 innleder han et handelssamarbeid med Jacob Aall i Porsgrunn, og vi kan med dette se at han allerede fra starten av har søkt å få en solid handelsplattform utover virksomheten i sin fars forretninger. Dette handelssamarbeidet vedvarte med felles glede og lykke til inn på begyndelsen av 1800 tallet. I 1771 rammes familien av sorg, Isaach Smed går bort, bare 61 år gammel. Som 26 år gammel mann overtar Daniel Isaachsen nå sin fars smie og verksteder, som forlengst var blitt til noe mye mere enn hva hans fars privilegium egentlig gav rom for. Det skulle vise seg at Daniel Isaachsen var god for å gjøre denne forretning til en av sørnorges mest blomstrende handelshus. Med sin utrolige evne til å satse på rett sted til rett tid, i en tidsperiode med store konjunktursvingninger gav det hurtig uanede resultater.

Familien rammes ikke bare av sorg i 1771, men også glede. Den 15 oktober blir det ringt til bryllup i byen. Brudgommen er Daniel Isaachsen, og som brud har han valgt ingen ringere enn rådmann Christensens datter, Christiane Hedvig. Hennes foreldre var Barbra Fransdatter Frobes (død 1775) og som nevnt, byens rådmann Peder Christensen. (død 1776). Christiane Hedvig var født den 7 mars 1751, og var således rukket å bli 20 år gammel da hun stod til alters. Ekteskapet var, så vidt vi kan forstå, svært lykkelig, men dessverre så altfor kort. Allerede i sitt 47 år gikk Christiane Hedvig bort.

En idé tar form

Ufred i verden skaper ofte et øket behov for transport og forsyninger, og derved ofte konjunkturøkninger. 1700 tallet var intet unntak i så måte. Spesielt var handelen på de fjerntliggende danske kolonier en innbringende forretning, noe Daniel Isaachsen allerede i noen tid hadde høstet gode erfaringer med. Det var spesielt på de danske besittelser i Vestindia han hadde engasjert seg, og her hadde han siden 1774 hatt et skip i mere eller mindre fast fart. Skipet bar det noe pussige navnet DEN GRØNNE REBERBANE, og var bygget på hans eget verft i Kristiansand, hvor hans faste skipsbyggmester Thomas Sørensen Natvig hadde stått for byggingen. Det noe pussige navnet hadde sin bakgrunn i en aldrig så liten feide mellom Daniel Isaachsen og en annen, etter hvert stor handelsmann og forretningsrival i Kristiansand ved navn Niels Moe. Det hadde seg nemlig slik at byens eneste reperbane, som var eiet av Jørgen Nielsen Moe, var til salgs. På tross av at hans sønn Niels Moe helst så at det var han som kunne få overta reperbanen, lot han salget av denne gå til Daniel Isaachsen. Da Daniel Isaachsen det samme året sjøsatte sitt nybygde skip, lot han det få det noe besynderlige navn, antagelig for å erte Niels Moe en smule. Dette kjøpet av reperbanen skulle senere vise seg å bli begynnelsen til en livslang strid mellom de to herrer.

Seilingen på De Vestindiske øyer skulle vise seg å bli så lønnsom at det ikke gikk mange årene før Daniel Isaachsen besluttet at det var behov for et nytt og større skip. DEN GRØNNE REBERBANE var ikke så stor, bare på 25 3/4 Commercelæster, og tankene til Daniel Isaachsen gikk i retning av et skip på en størrelse noe over det dobbelte. Selv dette var i og for seg et forholdsvis lite skip, men som typisk var for Daniel Isaachsen, ville han ikke satse mere enn at han viste at det ville gi et positivt resultat på kort sikt.