Samson`s konstruktør

Fabrikkmester og Commandeur Capitain Henrich Gerner
Av Hans Petter Madsen
Hovedverftet for den Dansk/norske marineflåte befant seg på Holmen i København. Her foregikk all konstruksjon og bygging av marinefartøyer og en del andre fartøyer. Lederen for denne virksomheten, og en av de viktigste stillinger her var stillingen som fabrikkmester. Denne innebar alt ansvare for konstruksjon, og oppfølging av alle nybygg til den dansk/norske marineflåte.
For å skaffe kvalifisert rekruttering til denne viktige stillingen, hadde man i en tid praktisert å sende aktuelle kandidater ut i Europa på årelange studiereiser for å lære faget. Mens F. M. Krabbe fungerte som fabrikkmester ble to mann, som hadde utmerket seg med særlige evner innen skipskonstruksjon og matematikk, sendt ut. Det var de to unge sjøoffiserene Ernst Wilhelm Stibolt (1741-96) og Henrich Gerner (1742-87). Disse to hadde i en årrekke sittet som så kalte ascultanter (dvs. ikke betalte, ikke stemmeberettigede medlemmer) i den øverste etat innen skipsbygnings videnskaben i Danmark, nemlig den så kalte Constructionscommissionen. Her hadde begge tilegnet seg betydelige kunnskaper.
Bysten vi ser gjengitt ved siden av hans underskrift finnes i dag bevart på Kronborg slott i Helsingør
Etter flere år i England og Frankrike ble, til Stibolts store forargelse, Henrich Gerner hjemkalt for å tiltre stillingen som den nye fabrikkmester. Hans forgjenger Krabbe hadde i 1772 tatt annen stilling i admiralitets- og kommissariatskollegiet, og stillingen som fabrikkmester var med dette blitt ledig.
På tross av sin forholdsvis lave alder, på bare 31 år, utmerket Gerner seg med store kunnskaper inne matematikk, fysikk og praktisk erfaring vedrørende tekniske innretninger. Han var bl.a. den første som var i stand til å konstruere så korrekte og detaljerte tegninger at det var mulig å bygge flere skip etter samme tegninger, og at disse ble helt identiske også hva gjaldt sjøegenskaper.
Gerner viste seg å være en mann med stor innsikt, også i generelle betraktninger rund skipsbyggingen. På bakgrunn av sine interesser for å høyne kvaliteten på skipsbyggingen i landet, utformet han en del teorier. Han mente blant annet at Danmark/Norge ville være tjent med at flest mulig av de nybygde skip ble tegnet av skikkelige konstruktører, og bygget innenlands. Videre at de ble bygget med tanke på å kunne armeres i ufredstid. Verdien av å ha så mange defensjonsskip som mulig kunne være stor i en eventuell krigssituasjon. De kunne effektivt forsvare seg mot kapere, og kunne også selv brukes som kapere. Dette ville føre til at handelsmennene ikke behøvde å benytte nøytrale skip i sin handelsvirksomhet, noe som blant annet svenskene, under siste krig, fikk erfare at var svært kostbart. Et defensjonsskip var et skip som i hovedsak var et vanlig handelsfartøy, men som i tillegg hadde full bestykning av kanoner og annet skyts.
Han mente videre at alle skip, spesielt i Vestindia-, Middelhavs og Bordeaux farten burde innredes som defensjonsskip. For de danske skips vedkommende mente han at alle som var over 100 Commercelæster i denne farten var egnede for formålet. For Norge derimot mente han at skipene burde være på over 150 Commercelæster, på grunn av den utbredte trelasthandelen fartøyene ble brukt i.
Den ekstra kostnaden det lå i å bygge slike fartøyer ble av Gerner beregnet ut i fra et meget grundig og omfattende studium til å ligge på ca 12 til 15% på den normale byggekostnad. Dette utgjorde fra ca. 18 til 20 Rdr. pr. læst. Denne ekstrakostnaden foreslo han at staten skulle dekke, forutsatt at fartøyet var blitt bygget i henhold til tegninger som på forhånd var blitt godkjent av kongens kontrollkommisjon for skipskonstruksjoner, som fullgode tegninger for et defensjonsskip. For å få en slik godkjenning av tegningene var det nærmest en forutsetning at de ble utarbeidet ved Søetatens konstruksjonskontor på Holmen i København. De fleste av punktene i Gerners idé ble godtatt av kongen og iverksatt i en kgl. forordning av 18 mars 1776. Det ble her også slått fast at det ikke lenger skulle være lov å drive skipsfart på Middelhavet, Vestindien eller andre fjerne farvann uten at det ble benyttet skip som fylte kravene til et defensjonsskip. Dog ble det gjort et unntak ved at de skip som allerede var i fast fart i disse farvann fikk fortsette. Nybygg derimot, måtte oppfylle de nye krav. Vedrørende godtgjørelsen til byggherrene reduserte staten dette til 16 Rdr. pr. Commercelæster. for skip bygget i København, og 8 Rdr. pr. Commercelæster. for skip bygget øvrige steder i det Dansk/Norske riket.
Hans oppgaver foruten å tegne fartøyer, var all administrasjon av arbeidene og arbeidsstokken på Holmen. For dette fikk han en årlig lønn på 800 Rdr, samt en husleiegodtgjørelse på 160 Rdr.
Gerner laget i sin virksomme periode, en rekke fremragende fartøyer. Det er ikke kjent hvor mange han egentlig tegnet, men man kjenner i hvert fall til det antallet marinefartøyer som ble bygget på Holmen verft etter hans tegninger. Dette var:
|
Med denne liste skiller Gerner seg klart ut som den fabrikkmester som gjennom tidene har produsert flest fartøyer av dem alle.
Gerners glansperiode varte i hovedsak fram til år 1784, da F.C.Rosenkrantz (1724-1802) kom til makten i søetatens ledelse. Av politiske årsaker var det uenighet mellom Rosenkrantz og Gerner. Rosenkrantz benyttet de fleste anledninger til å snakke nedlatende om Gerner, og fikk etter hvert Gerners tidligere rival, Stibolt, med seg i denne sak. Det endte til slutt med en rapport til kongen med en rekke, for Gerner, negative punkter. Rapporten var datert 13 desember 1787. Det ble også uttalt som svært negativt at Gerner ikke besvart forespørsler man hadde rettet til ham. Det ble derimot ikke antydet at Gerner kunne ha lovlig grunn til ikke å besvare de nevnte henvendelser. Gerner var nemlig på dette tidspunkt alvorlig syk. Han døde den 27 desember, bare 14 daget etter at rapporten ble fremlagt. Det ble sagt at årsaken til dødsfallet skulle ligge i at han nå i lengre tid var blitt trakassert og motarbeidet så hardt at han ikke kunne holdt ut lengre.