En oversikt over noen vrakfunn

Som et resultat av en av våre mange målsettinger, har vi siden 1992 rapportert inn til myndighetene minst ett nytt skipsvrak hver måned. Disse funn sprer seg over et vidt tidsperspektiv, fra de helt unge som forliste godt opp på 1900 tallet, til de eldste, som er fra før den tid det finnes kildemateriale tilgjengelig.

Foreløpig har vi vært i stand til å oppfylle vår målsetting, og vi vil her meget kortfattet presentere noen av de siste års innrapporterte funn. Alle funn det her dreier seg om er funnet innenfor det geografiske området som faller inn under Norsk sjøfartsmuseums forvaltningsområde, og alle er rapportert inn hit.

---

Vrakfunn 1994

Til sammen 13 vrak ble rapportert inn dette året.

Januar 1994

UKJENT lekter lastet med Feltspat. Lekteren som var under slep for vestgående gjennom Homborsund, ble pårent av et østgående fartøy. Dette førte til at lekteren fikk så store skader at denne måtte settes på land. Man greide også dette, men den sank senere noe ned, og ble til slutt glemt av lokalbefolkningen. Hendelsen fant sted omkring 1930 til 1936, og ble ikke omtalt i lokale aviser.

Det er kun lite tilbake av skroget, men lasten av feltspatt danner en tydelig haug på bunnen.

Februar 1994

Bark STELLA av Arendal lå ved Eydehavn for reparasjon høsten 1884. Ved ukens slutt glemte arbeiderne å stenge igjen baugportene. Natt til søndag blåste det opp til uvær, og skipet tok inn vann gjennom de åpne baugportene og sank mens folk var i kirken. Det ble i ettertid gjort flere forsøk på heving og berging fra vraket, men alle var mislykkede.

Vraket synes i dag tydelig på bunnen. Det er forholdsvis mye igjen av det, selv om det virker i temmelig dårlig forfatning. Vraket er omsurret av kjetting, etter et av forsøkene på berging.

Mars 1994

Bark ADELHEIM av Arendal forliste ikke langt fra sin hjemmehavn den 8 Mars 1889. Forliset skjedde samme natt som bark SALUS av Grimstad gikk på ved Homborsund. Under det kraftige uværet med tett snødrev gikk de rett i brenningene uten en sjanse til å berge hverken fartøy eller last, men mannskapet berget alle livet. Etter forliset pågikk det bergingsarbeider i lang tid, men skroget ble knust før man rakk å berge dette.

I dag er det kun løsrevne rester igjen etter fartøyet. Stedet er svært værhardt, og vraket har derfor fått en ordentlig omgang "juling" gjennom årenes løp.

April 1994

UKJENT mindre fartøy utenfor innseilingen til Bufjorden ved Grimstad. Om dette vraket vet vi svært lite. Det antas å ha forlist en gang etter 1960. Tross iherdig forsøk har det foreløpig ikke lykkes oss å bringe på det rene skipets identitet. Dette er et meget godt eksempel på hva som skjer med den yngre forlishistorie. Det går uhyggelig fort i "glemmeboka". Altså allerede ette kun få år er det ingen i distriktet som vet hva som hendte eller hva skipet het. Dette bare forsterker vår mening om at det å kartlegge de "moderne" forlis er kanskje minst like viktig som å kartlegge de gamle.

Vraket stod temmelig helt på bunnen da det ble funnet, men hadde begynt å åpne seg i sine sammenføyninger. Vraket ble fulgt opp av flere av våre medlemmer for å iaktta nedbrytingsprosessen, som viste seg å gå svært raskt. Allerede i løpet av 3 år lå vraket så og si flatt spredd ut over bunnen, og svært lite stakk opp over sanden.

Mai 1994

Skip som ikke hadde noe navn. Beliggende i Nidelv ved Arendal. Skipet ble henlagt ved strandbredden i 1953, og ble senere glemt av befolkningen. Her lå det uten tilsyn til tidens tann gjorde slutt på det. Det bød på vansker å bringe på det rene skipets identitet, men ved hjelp av en annonse i Agderposten, klarte vi omsider å spore opp folk som kjente skipets identitet. Det hadde en gang vært brukt til å frakte murstein, og var senere bygd om til "husbåt".

Vraket ligger i dag i vannkanten, og man kan se rester av det over vannflaten ved svært lav vannstand.

Juni 1994

UKJENT vrak ved Mærdø. Dette vraket er det nok vanskelig, for ikke å si umulig å finne den egentlige identitet til. Det er forlist så pass mange skip i området opp gjennom tidene, at identiteten vil bli rene spekulasjoner. Konstruksjonsdetaljer i skrog tyder imidlertid på et større 1700 talls fartøy, og vi ender da opp med et klart mindre antall å velge mellom, men foreløpig er altså identiteten ikke fastslått med sikkerhet.

Vrakrestene som er av svære dimensjoner i eik ligger spredd over et stort område, og på varierende dybde. Etter forholdene er det lite igjen av vraket, og for lite til sikkert å danne seg et bilde av hvilke deler av fartøyet vi har med å gjøre.

Juli 1994

Det hollandske Katskipet ST ANNA, som var hjemmehørende i Amsterdam, forliste i et forrykende storm tidlig en vintermorgen i 1695. Under dramatiske omstendigheter klarte utrolig nok hele mannskapet på 12 mann å berge livet. Forlisstedet som var utenfor Grimstad, lå så utsatt til for havets voldsomhet, at det i løpet av de første timene ble totalt knust og spredd ut over et stort område. En del av skrog og last ble berget, mens noe forsvant i dypet. Vi sitter på temmelig mye dokumentasjon på dette forliset, og så langt vi har kunnet bringe på det rene dreier dette seg om det eldste fullstendig dokumenterte skipsforlis i Aust-Agder fylke. Det vil si at bare dette i seg selv gjør vrakfunnet interessant. I tillegg er dokumentasjonen unik i sin detaljrikdom.

Vraket er i dag spredd over et meget stort område og funnene fordeler seg over alt fra fragmenter av gjenstander til grove skipskonstruksjoner. Tømmeret som er benyttet er svært grovt. Det kan nevnes at hudbordene er over 40 cm. brede. Alderen tatt i betraktning, er vrakrestene bemerkelsesverdig godt bevart.

August 1994

Damp lasteskipet SIVAS av Hamburg forliste utenfor Hesnes den 14 September i 1947. Skipet var på vei til Grimstad for opphugging. Det var under slep av to slepebåter, da det under hardt vær forliste. Skipet som var et stort dampskip av stål, ble undersøkt av dykkere rett etter forliset, men det ble konstatert at skadene var så betydelige at det ikke ville kunne la seg gjøre å berge det - så ble det glemt.

I dag er det ikke lenger noe "skip" som ligger på bunnen. Det er en forferdelig stor mengde med forvridde stålplater i større og mindre enheter. 3 enorme dampkjeler ligger også på bunnen. Området vraket dekker er meget stort.

September 1994

Den UKJENT lekter ved Tromøy, er et vrak av nyere årgang. Det sank i begynnelsen av 1950 årene, men hva det het er det ikke lenger noen som vet. Det er heller ikke produsert noen dokumentasjon etter hendelsen, så derfor er slike "moderne" vrak viktig å kartlegge nå, før de går fullstendig ut av manns minne. Skipets identitet er altså ikke helt klarlagt, men det dreier seg om en lekter av den flatbunnede typen, som opprinnelig har hørt til ved smelteverket i Tromøysund.

Vraket ligger i dag helt under mudderet, og kan lett forveksles med et svært gammelt vrak, og det var faktisk det vi også først trodde at det var, inntil konstruksjonsdetaljer og oppmålinger brakte på det rene hva slags skip det egentlig var.

Oktober 1994

UKJENT engelsk brigg. Hva som egentlig skjedde natten til onsdag den 10 november det herrens år 1825 ute i havgapet mellom Arendal og Fevik, får vi aldri vite. Fartøyet har antagelig grunnstøtt, eller på annen måte kommet til skade i dette området. Mannskapet har så antagelig gått i båten i håp om å berge livet, men så har havet slukt dem alle. Briggen ble oppdaget drivende som vrak utenfor landet, og ble ved hjelp av en mengde folk buksert til land. Her ble det fortøyet, men etter kort tid sank det på dypt vann. Senere har man så flyttet det inn til et grunnere område, hvor vrakrestene ble funnet. Øvrigheten med sorenskriveren i spissen, gjorde iherdige forsøk på å finne skipets identitet, men forgjeves. Det eneste man klarte å bringe på det rene var at briggen var bygget i England, og etter all sannsynlighet også hørte hjemme der.

Vraket ligger i dag spredd over et stort område. Det bærer preg av å ha blitt mer eller mindre hugget på stedet, og det er derfor kun løsrevne detaljer igjen av det. Derimot ligger delene meget dypt i sanden, og da skipet var i ballast av sand, er det mulig at ennå større konstruksjoner kan finnes dypere ned i bunnen.

November 1994

UKJENT skip lastet med murstein. Ja her står vi over for en skikkelig "godbit". Dette vraket har vi ingen dokumentasjon på. Funn ombod peker i retning av sen 1500 tall eller meget tidlig 1600 tall. Dette stemmer da også godt med at vi ikke har funnet noen dokumentasjon, da de tidligste kilder for Aust-Agders vedkommende begynner rund midten av 1600 tallet.

Lasten som vi har beregnet at består av omtrent 20.000 murstein, ligger fremdeles i "skrog-form" på bunnen. Den rager over 1,2 meter opp over bunnen, og er et majestetisk syn der nede i dypet. Mursteinene er av typen munkestein, som er en meget stor mursteinstype man benyttet for flere hundre år siden. Av selve skroget er det kun litt som er synlig, da det meste ligger dypt nede i sanden, og helt dekket av lasten. Foreløpige undersøkelser viser at vi har å gjøre med en skrogform som er svært spesiell. Skandinavias fremste på fagområdet sier alle at dette er en hittil ukjent konstruksjonstype.

Prøver fra skipets hudbord er sendt til USA for ¹⁴C datering. Resultatet av dateringen styrker våre tidligere dateringer, men er som slike dateringer alltid er, svært unøyaktige i slike sammenhenger.

Her bør vi ha en egen link til egen side på dette vraket eller hva?

Desember 1994

UKJENT klinkerbygget mindre fartøy funnet ved Arendal. Skipet er ikke dokumentert i noen kilder. Det dreier seg om et forholdsvis lite fartøy. Alderen er helt uviss, men klinkerbyggingsteknikken er jo den eldste byggemetode i Norden, så det er en mulighet for at det kan ha en anselig alder. Det ligger meget bra bevart, dypt nede i en kompakt mudderbunn. Selve skroget er tjærebredd innvendig, og antagelig også utvendig. Både spant og hud er av eik, mens garnering er av furu. Som forbindelsesnagler mellom spant og hud er benyttet trenagler. Som søm i hudbordene er det også benyttet trenagler. Garneringen har vært festet til spantene med firkantede jernspiker. Treverket virker i meget bra forfatning, bare man kommer litt ned under bunnivå. Detaljer fra vraket er i 1994 levert til Norsk sjøfartsmuseum for at de skal sende dette til C¹⁴ datering. Inntil det foreligger resultater herfra er altså alderen helt uviss.

Samme måned ble det rapportert inn nok et skipsfunn.
Dette var et UKJENT kravellbygget mindre fartøy, beliggende bare et par meter ved siden av det forrige vraket. Dette fartøyet er også uten dokumentasjon, og bevaringsforholdene er tilsvarende som for det forrige. På bakgrunn av skipets konstruksjon antas dette ikke å kunne være mer enn maks 150 år gammelt.

---

Vrakfunn 1995

Til sammen 13 vrak ble rapportert inn dette året.

Januar 1995

Det er faktisk ikke bare vrak som er spennende og interessant. En gammel havn kan også fortelle mye om seg selv bare man gjør en grundig nok jobb, både over og under vann.
En av de gamle havnene i Arendal ble undersøkt, og det ble utarbeidet en rapport, som ble levert Norsk sjøfartsmuseum. Her ble det bl.a. knyttet forbindelser mellom funn på bunnen og tidligere virksomheter på land. Et artig prosjekt, som viser at medlemmene kan jobbe på et bredt grunnlag av historiske perspektiver.

Galeas JØRPELAND var et av flere vrak som ble funnet i forbindelse med denne havneundersøkelse. JØRPELAND, som var hjemmehørende i Arendal, var en galeas av den karakteristiske engelske typen med den rette baugen. Hun sank først midt på 1900 tallet, mens hun lå i bøyene litt utenfor selve havneområdet.

I dag er det bare en haug med vrakrester igjen etter henne, da hun gled utfor en bratt fjellskråning og har rast sammen mens hun stod på enden rett opp etter fjellveggen. Dette har ført til en helt uvanlig og hurtig nedbrytingsprosess, som også har bydd på en del problemer å finne ut av, da ting ikke ligger der de normalt "burde" ligge.

Februar 1995

Ja vi tro til igjen vi, med to vrak. Det var vel egentlig fordi de lå omtrent oppå hverandre, samtidig som det var svært lite igjen av dem. JO og GRIB var begge torpedobåter av 2. klasse tilhørende den norske marine. De var stasjonert i Aust-Agder da krigen brøt ut i 1940. Opprinnelig var de 3 slike fartøyer som sammen forsøkte å øve en viss motstand mot den tyske overmakt, noe de vel egentlig aldri klarte, men de forsøkte i det minste. Det tredje fartøyet het RAVN. Alle tre gikk tapt i aprildagene 1940, mens de som de skip siste i den Norske Marine var i regulær kamp mot fienden.

Både JO og GRIBB har blitt "hugget" på stedet under og etter krigen, og det er derfor lite igjen på bunnen i dag, men et par artige gjenstander ble funnet som vil bli overlevert til Marinemuseet i Horten.

Mars 1995

UKJENT vrak utenfor Arendal. Det er foreløpig ikke klarlagt hvilket skip vrakrestene opprinnelig stammer fra, men konstruksjonsdetaljer bærer tydelig preg av 1700 tallet. Vi har flere alternativer her, i nærheten av Arendals innseiling, men altså foreløpig ingen klar identifisering. Vraket er svært oppsplittet og mangler en sammenhengende struktur. Dette gjør det ekstra vanskelig å fastslå identiteten.

April 1995

CLARA MARIA av Danzig i Preussen, var på reise med trelast da det forliste utenfor Flekkerøy ved Kristiansand den 22 Desember 1859. Alle mann omkom i det forrykende været. Se for øvrig artikkel i NFF-tidende mai 1995.

Her finnes det store mengder med gjenstander på bunnen, som ankere, rester av ankerspill etc. etc. Av selve vraket er det ikke så mye igjen som synes, men nede i bunnmassene finnes det mer.

Mai 1995

MERGEL var et nedrigget seilskip, som i sine siste år ble benyttet som lekter, til frakt av mergelsand. Alderdommelig sliten ble hun til slutt henlagt i en bukt i skjærgården utenfor Grimstad, hvor hun til slutt sank og ble glemt. Dette skjedde en gang i begynnelsen av vårt århundre. Slike "nye" vrak er faktisk de vi har størst problemer med å finne opplysninger om. Det ble ikke skrevet ned noe sted, og folk som opplevde hendelsen har enten glemt den eller er døde.

Av vraket finnes det i dag kun bunnkonstruksjonen opp til kimingen igjen. Skipet hadde en noe spesiell konstruksjon, som er med på å kaste lys over byggeteknikken i den siste del av seilskutetiden.

Juni 1995

Så går vi tilbake i tid igjen og stifter bekjentskap med DE JONGE ALIDA, som var en koff fra Langesund. Etter først å ha lidd sjøskade utenfor Borøya ved Tvedestrand, ble hun berget inn til Arendal hvor hun gjennomgikk en omfattende reparasjon. Under utseilingen fra Arendal gikk de på nytt i brenningene, men denne gangen var skadene mer fatale enn forrige gang. Hendelsen fant sted i 1764. Se for øvrig artikkel i sommernummeret av NFF-tidende.

Vraket er svært ødelagt. Det var det faktisk allerede den gangen det gikk ned. Senere kan det se ut som om det har fått hard medfart av fiskeredskap eller ankring.

Juli 1995

UKJENT seilskipsvrak funnet ved Arendal. Ja dette er vel en av de største vrak av et seilskip vi har funnet noen gang. Vraket måler hele 50 meter i lengde og 11 meter i bredde, og er flere meter høyt. Mesteparten er nede i dynnet, og således er det godt bevart for ettertiden. Dets identitet er foreløpig ikke kjent, heller ikke alderen, men å dømme etter konstruksjonen kan det dreie seg om et fartøy fra begynnelsen av 1800 tallet.

August 1995

Denne sommeren hadde vi satt oss som mål å finne et skikkelig gammelt vrak. Sommeren 1994 fant vi som kjent vraket av ST. ANNA fra 1695, som til da var det eldste vrakfunn med tilhørende dokumentasjon som var gjort i Aust-Agder. Sommeren 1995 bestemte vi oss for å slå vår egen rekord - og vi klarte det. BALDTLAND som var et katskip hjemmehørende i Holland, forliste utenfor Homborsund i 1693. Det var en stor jobb å finne vraket, da det lå spredd over et meget stort og værhardt område. Mange små biter, som alle var helt nedgravd i sanden tok lang tid å finne. Den største sammenhengende konstruksjon vi har funnet er ca.11 meter lang og består av kjøl med tilhørende bordganger på hver side. Det finnes dokumentasjon på skipet, men denne er meget sparsom, men funnet representerer til i dag det eldste vrakfunn i Aust-Agder som kan dokumenteres.

September 1995

Ja denne måneden går vi oppover i tid igjen, til 1952, nærmere bestemt Tirsdagen den 29 Januar. Den lille motorkutteren JUNI III møtte sin skjebne utenfor Homborsund, hvor også kapteinen omkom.

Av vraket er det kun svært lite igjen, da dette ligger enormt utsatt til for vær og vind. Den svære semidieselmotoren er derimot godt synlig på bunnen, selv om den er tett overgrodd av tang.

Oktober 1995

JUFFRAU ELISABETH av Stralsund i Sverige forliste i det herrens år 1710. Kun en av mannskapet berget livet der ute i havet utenfor Lillesand. Store deler av bunnkonstruksjonen ligger fremdeles bevart på bunnen godt nedgravd og derfor også godt beskyttet. Det knytter seg store mengder dokumentasjon til dette vraket, som er blant de best dokumenterte skipsforlis i Aust-Agder

November 1995

UKJENT var en frakteskute som ble lagt ved land i Arendal, for at den skulle bygges om noe. Dette skjedde imidlertid ikke, og til slutt ble bare hele skuta "glemt". I dag stikker det ennå rester opp over vannet, og man kan her studere hvordan tidens tann herjer med vraket. Identiteten er som for de fleste "nye" vraks vedkommende svært tidkrevende å finne ut av. I dette tilfelle har vi brakt en del på det rene, men fremdeles gjenstår det viktige brikker i saken.

Desember 1995

DE TRE SØDSKENDE av Odense forliste Utenfor Arendal den 30 Mars 1874. Det er ikke så mye vi vet om den lille galeasen, selv om vi sitter på diverse samtidige avisartikler, samt sjøforklaring etc. etc. De var knappe i formuleringen og henviser ofte til skipperens journal, som dessverre ser ut til å ha gått tapt. Mannskapet mente "...at det indtrufne Uheld alene er at tilskrive Stormen, Uveiret og Snetykken og Icke er foranlediget ved nogen Forsømmelse fra Skipperens eller Mandskabets Side...."

Vraket ligger i dag dypt nedgravd i sedimenter av en type som virker godt konserverende. Det er vanskelig å arbeide på stedet, da bunnforholdene gjør sikten lik null i løpet et par minutter. Men siden vraket er fra en tidsperiode vi i dag kjenner godt til kan det kanskje få lov til å ligge i fred i sin godt konserverende grav, til senere generasjoner.

---

Vrakfunn 1996

Til sammen 13 vrak ble rapportert inn dette året.

Januar 1996

"KUMMEN". Januarmåned bød på streng vinterkulde og et virkelig problem. Det var nemlig noe vanskelig å foreta systematiske undervanns søk, da man på de aktuelle steder kunne gå på vannet. Havisen lå som en klam hånd langs sørlandskysten og resulterte i at mulighetene ble sterkt redusert. Et vrak som stakk opp over vann i åpent farvann ble derfor valget. Lokale fiskere omtaler vraket under navnet "KUMMEN", da vraket i dag mest minner om en gedigen fiskekum. Hvilket vrak det egentlig var det derimot få eller ingen som visste. Opprinnelig har det vært en spesiallekter bygget i betong som under 2. verdenskrig ble benyttet av det tyske ingeniørvesen. Ved å lenke sammen mange slike lektere, kunne man bygge broer, kaianlegg ol. I dag er dette antagelig den eneste gjenværende farkost av denne type, og er således et viktig kulturhistorisk minnesmerke. Farkosten slet seg under et slep i 1943, og drev inn mot land ved Fevik, hvor den endte sine dager.

Februar 1996

Denne måneden ble funnet av jakten KRISTINE ved Homborsund innrapportert. Hun ble bygget i Hordaland i 1880 og var noe mindre, men ellers en tro kopi av Roald Amundsens GJØA. Begge skutene var i samtiden regnet for moderne, sterke og havgående fartøyer, noe KRISTINES lange livsløp til fulle kan bekrefte. Hun endte sine dager i opplag i Homborsund, hvor hun til slutt, mett av dage, stille sank til bunns.

I dag finnes bare bunnseksjonen, samt en semidieselmotor igjen på bunnen.

Mars 1996

HOVVARPNER ble bygget i Tvedestrand i 1856. Hun var en staselig brigg på 135 kommerselester, og var i aktiv tjeneste fram til 1887, hvor hun går ut av Veritasregistret. Hun blir nå lagt i opplag ved Gullholmen i Tvedestrandsfjorden, hvor hun til slutt endte sine dager.

I dag ligger det fremdeles en svær bunnseksjonen igjen på bunnen, hvor bl.a. rester av akterstevnen ennå kan sees.

April 1996

Med det samme vi var i gang oppe i Tvedestrandsregionen, tok vi også med oss EMELY. Hun var en bark på ca. 356 tonn, og var eid av Tvedestrandsrederen Wroldsen. EMELY lå ved Saugholmen i påvente av å ta ombord last, da en voldsom snøstorm plutselig slo ned over området. Den kraftige vinden, kombinert med tyngden av snø og is i riggen resulterte i at hun kantret og sank.

I dag er det dessverre lite igjen av skipet på bunnen. Det vil si at det i hvert fall ikke synes mye av det. Det er nemlig i senere tid fylt ut store mengder masser for å opparbeide areal til anleggelse av ny marina på stedet. Ut av fyllmassene stikker det spanter og andre grove detaljer fra vraket, mens selve bunnseksjonen ligger nok for alltid gjemt (og knust) inne i fyllmassene.

Mai 1996

Etter et bedre måltid hadde mannskapet gått i lettbåten og rodd inn til Homborsund for å kjøpe proviant til fortsettelsen av turen. Mens de var i land viste det seg at de ikke hadde fått slukket alle glør i byssa, og disse antente fartøyet. Da de kom tilbake stod skipet i full fyr. Det brant ned til vannlinja og sank der det lå. Identiteten og det eksakte tidspunkt for hendelsen er foreløpig ikke brakt på det rene, men det skal ha skjedd omkring århundreskiftet 1800-1900.

I dag ligger store deler av bunnseksjonen igjen på bunnen, og de gjenstander som finnes der bærer tydelig preg av å ha vært utsatt for svært høye temperaturer.

Juni 1996

Det første vi rapporterte inn denne måned var en "fanteskøyte" brukt som bolig av eieren. I de siste årene lå båten fast fortøyet i Tingsakerfjorden ved Lillesand, hvor den til slutt kantret og sank.

Store deler av bunnseksjonen finnes godt bevart i mudderet på bunnen, og vil nok tåle oppholdet på bunnen i mange hundre år, slik bunnforholdene er her.

Det neste vraket vi fant denne måneden var HAABET, som er en virkelig godbit det knytter seg mye historie til. Hun ble bygget i Ny-Hellesund i år 1800, og var tilhørende Theis Lundgaard, som var en av våre riksdagsmenn på Eidsvoll i 1814. På tross at HAABET hadde gjennomgått et forlis allerede i 1892 utenfor Homborsund, ble hun en av de eldste skip vi kjenner til i fast aktiv virke. Hun var over 120 år da hun ble tatt ut av aktiv tjeneste, og solgt til en eldre mann i Lillesand. Han ville forsøke å bygge opp igjen den gamle dame, men dette greide han aldri, og hun endte til slutt sine dager som bryggefundament i Tingsakerfjorden i Lillesand en gang under 2. verdenskrig. Se for øvrig artikkel i NFF-tidende Juli 1996, samt egen artikkel her

I dag kan men tydelig se restene av skroget stikke frem under steinmoloen/bryggen, og det er fortsatt krefter igjen i den gamle dame.

Juli 1996

Med det samme vi var i Lillesand, tok vi like godt med oss en til. Dette var en så kalt Risør-skøyte, med foreløpig ukjent navn. Hun var hjemmehørende i Lillesand, og ble offer for flammenes rov, en gang i 1960 årene.

I dag finnes kun rester av styrbord side igjen på bunnen.

August 1996

Funnet av briggen TERETIA & MALLENE fikk god pressedekning på grunn av det mangesidige historiske perspektiv. Skipet var tilhørende Stener Stenersen i Lillesand, og var ført av kaptein Jens Grimenæs fra Svinør. Under dårlig vær og med los ombord gikk de den 26 november 1825 inn mot Høvåg for å søke havn. De kom imidlertid for nær fjellet, og da skipet ikke ville vende opp mot vinden var de fortapt. De styrte inn mot et sted hvor sjansene var gode til å overleve. Her endte hun som vrak, men folkene berget livet. Etter forliset setter Kapteinen seg til skrivebordet og former en skrivelse til øvrigheten; "...Jeg har havt det Uhæld at strande her, og alting væk..." I disse knappe ord fra kapteinen ligger det en dramatiske kamp mot naturkreftene. - Han tapte, og havet tok alt.

I dag ligger det en hel bunnseksjon igjen på bunnen, som klart har potensiale i seg til en nærmere marinarkeologisk undersøkelse. Her ligger det meste av alt som var ombord gjemt i bunnmassene den dag i dag.

September 1996

Det har levet et sagn på folkemunne i Lillesand i mange år, om at Hans Nilsen Hauge skulle ha forlist sin skute ute ved Saltholmen. Dette stemmer nok ikke helt, da Hans Nilsen Hauge nok aldri har eiet denne farkost, eller for den del bodd i Lillesand. Derimot var han nok involvert i saltutvinningen her, på lik linje med mange andre saltkokerier langs kysten. Han hadde nemlig fått permisjon fra fengselet, for å bistå kystbeboerne med denne type virksomhet, da han var regnet som en ekspert på fagområdet. Skuta det dreier seg om må vel derfor heller sies å være en lokal "saltskute", antagelig tilhørende saltkokeriet på Saltholmen. Hvordan hun endte sine dager har det ikke lykkes oss å finne ut av, men hun ligger i hvert fall på bunnen i dag. Eller det vil si de få restene som ennå er tilbake, ligger strødd ut over bunnen. Stedet er nemlig av en slik karakter at det er hyppig besøkt av båtturister, og årtienes tusener av dreggkast har fart stygt med det gamle vraket, som antagelig er en av de eneste rester som finnes av det opprinnelige sørlandske rofartøy.

Oktober 1996

I desember 1888 kom en dansk brigg inn mot Høvåg, og lot ankeret falle. Men ankeret fikk ikke tak, og de drev inn i en liten bukt på le land. Med nød og neppe fikk mannskapet berget seg i land i båten, da fartøyet nesten øyeblikkelig begynte å revne. Folkene rodde over til Ramsøen hvor de så lys. Da losene kom til stedet kort etter, var skipet allerede totalt istykkerslått.

Det som ligger igjen på bunnen i dag består av en søndersplittet bunnseksjon av svært grove dimensjoner. Deler av lasten som bestod av Lin finnes også bevart i dypet.

November 1996

SANCTE MARCUS er nok et av de beste vrakfunnene vi har gjort i 1996. Skipet, som fikk en svært hard medfart både før og under forliset, sank mer eller mindre rett til bunns etter at det støtte mot fjellveggen øst for Risør den 1 desember 1721. Les mer om denne hendelse i NFF-tidende for desember 1996.

Vraket ligger nedgravd i bunnmasser av en slik type at man bør kunne forvente at mye er godt bevart. Forliset skjedde også såpass hurtig, og under slike forhold at vi vet at lite eller intet ble berget. Dette vraket har virkelig et stort potensiale i seg til en nærmere marinarkeologisk undersøkelse, da dette vraket har alt i seg til å kunne bli en historisk "godbit".

Desember 1996

METTE MARGRETE var en jakt, hjemmehørende i Tromøysund ved Arendal. Omstendighetene rundt forliset, som fant sted den 18 juli i året 1871, er noe uklare, men de må ha opplevet et voldsomt opprørt hav. Den lille jakten ble kastet inn mellom brenningene, for til slutt å havne inne i en trang liten bukt et stykke nord for Arendal. Her gikk hun til bunns, men på stedet var det såpass smult at hele mannskapet fikk berget seg i land. På bunnen ligger størsteparten av en bunnseksjon godt bevart i helt spesielt godt konserverende bunnmasser. Hele vraket er bygget av et lyst treverk, antagelig furu.

Før identiteten var helt klarlagt førte et lite enketfunn til en hel del problemer. På vraket ble det nemlig funnet rester av en brunlig leirkrukke med helt spesiell design. Denne design gikk ut av bruk i løpet av første halvdel av 1500 tallet! Imidlertid er det nå helt klart at vraket er METTE MARGRETE Denne 1500-talls krukken må således stamme fra noe annet. Kanskje det ligger et 1500 talls vrak rett i nærheten?

---

Vrakfunn 1997

Til sammen 14 vrak ble rapportert inn dette året.

Januar 1997

Spredte vrakrester rundt et skjær utenfor Lillesand tydet på at vi var på sporet av et vrak vi lenge hadde søkt etter. Senere undersøkelser i området har imidlertid slått fast at det kun dreier seg om løsrevne biter. Høyst sannsynlig fra et forlis, men selve skipet er ikke funnet. Det tyder på at dette er blitt berget, eller på annen måte havnet et helt annet sted. Restene som ble funnet bærer tydelig preg av 1700 talls konstruksjon.

Februar 1997

I februar gikk turen oppover i tid, til et stålvrak fra 1964. Dette var jo egentlig litt på siden av hva vi til daglig steller med. Det er liksom et par hundre år for nytt, men like fult et vrak, som det i fremtiden vil knytte seg stadig større kulturhistorisk verdi til. FRISNES het skipet, som forliste i pent og klart vær. Det het seg at styrmannen var opptatt av å se etter bål langs kysten og glemte å navigere.

Mars 1997

Det dreier seg antagelig om et svært gammelt vrak. Det ble funnet utenfor Homborsund under leting etter et annet fartøy. Det er temmelig sikkert at det ikke er det fartøyet vi opprinnelig lette etter, da dette skulle være fra slutten av 1700 tallet, mens de vrakrestene vi her står over for, etter alt å dømme er mye eldre. Vraket er i meget dårlig forfatning, og består av en skuteside uten at vi har selve bunnseksjonen. Det har foreløpig ikke vært mulig å fastslå årstallet, men det antas å kunne være fra perioden 1500-1650.

April 1997

Kun små rester er tilbake på bunnen etter fartøyet som av bergningsfolk ble slept inn mot en lun plass for at de skulle få berget så mye som mulig av skip og last.. WILLIAM & THOMAS het skipet, som forliste i 1727 utenfor Ulvøysund. Skipet ble etter alt å dømme "hugget" på det sted det ble berget inn til. Imidlertid ble deler av bunnseksjonen liggende igjen på bunnen. Vrakrestene inneholdt nok opplysninger til at vi sammenholdt med posisjoneringen kan fastslå dets identitet.

Mai 1997

Den 11 november 1822 kom DIE FREUNDE opp under Arendalskysten. Galeasen var så skadet av stormen den nylig hadde ridd av, at den var i ferd med å synke. Av denne grunn ble de slept helt inn til land, rett ved et verft, for der å la skipet legge seg på bunnen. Det viste seg imidlertid at det ble for kostbart å sette fartøyet i stand igjen, og det ble bare liggende der til det en dag forsvant i mudderet, og ble glemt for all tid, inntil vi i mai måned kunne rapportere inn funnet. Det er i dag temmelig mye igjen av fartøyet, men det ligger utsatt til, og vil nok delvis forsvinne i løpet av få år.

Juni 1997

Ikke langt unna DIE FREUNDE fant vi i juni et vrak til. Vraket er foreløpig ikke identifisert, men kan godt ha lidd omtrent samme skjebne som DIE FREUNDE. Vraket det her dreier seg om er en del større og av grøvere materialer. Det er temmelig mye igjen av vraket.

Juli 1997

Og som om ikke det var nok, dukket det i juli måned jammen opp enda et vrak rett ved siden av dette igjen. Bare noen meter bortenfor lå det et meget stort og godt bevart vrak. Dette er bunnseksjonen til et kombinert seil og dampfartøy. Det jobbes med å bringe identiteten på det rene, men dette har foreløpig vist seg å være vanskelig. Antagelig gikk fartøyet til bunns omkring 1920.

August 1997

Endelig hadde vi gleden av å kunne skrive "funnet" på vrakskjemaet til en vi har lett etter i mange år. Det har nok blitt nedlagt over 100 dykketimer etter denne, og den var vel egentlig mer eller mindre oppgitt, og ansett som berget. Men 2 av gutta ville ikke gi opp, og tok et dykk til litt lenger vest enn vi egentlig hadde ansett som leteområde, og der lå den. Riktignok var det ikke stort igjen av den, men alle taksteinene og mursteinene omkring vrakrestene indikerte klart at det var riktig vrak vi hadde funnet. JUFFRAU KIRSTINE av Grimstad var lastet med takstein og murstein, da de gikk ned under utseiling Grimstad havn i 1710

September 1997

Nok en gang skjedde dette at vi kom over et ukjent vrak under leting etter et annet. Denne gangen var det spredte deler av en bunnseksjon med ganske små dimensjoner som ble funnet utenfor Homborsund. Foreløpig er identiteten ikke kjent, men det står mellom et par aktuelle, så denne finner vi nok ut av etter hvert.

Oktober 1997

I oktober kom turen til nok et vrak det har vært lett etter i mange år. Riktignok har ikke letingen vært så helhjertet, da det alltid har vært et problem ved at det ikke har vært mulig å fastsette hvilken øy fartøyet hadde forlist ved. Dette kom av at det navnet man benyttet i 1718 ikke lenger eksisterer i skjærgården utenfor Grimstad. DE NOER FALCH var på reise fra Yarmouth til Drammen i ballast, da de i et voldsomt vær forliste ved en ukjent øy. Ved at det nå endelig lyktes å finne vraket, har vi samtidig gitt øya tilbake sitt opprinnelige navn.

Samme måned meldte vi inn et vrak til. Dette var restene av den lille galeasen ANPHIN, som forliste utenfor Lyngør den 16 april 1811. Kun forknuste rester, samt et anker ligger tilbake på bunnen i dag.

November 1997

I november ble det også meldt inn 2 vrak. Det første var SIDNEY, som under en liten storm forliste utenfor Høvåg den 11 desember 1903. Her er det virkelig mye igjen, og et utmerket vrak å dykke på for den som ønsker å lære litt om hvordan nedbrytingen av et trevrak foregår.

Så kom turen til en større bunnseksjon  utenfor Lillesand. Mye tyder på at dette er restne etter UNION GROVE. Det er en kraftig bunnseksjon med fagverk i jern over kjølen. Fartøyet kan nesten betegnes som komposittbygget, men selve spantene er i eik, med anselige dimensjoner.

Desember 1997

I desember ble funnet av AUGUSTUS rapportert inn. Skipet som var lastet med trelast, tjære og jern kom ut for et forrykende uvær i november 1748. Det endte i skjærgården utenfor Tvedestrand, hvor det ble kastet slik inn over skjærene at det var umulig å berge det ut igjen. Vrakrestene ligger i dag delvis begravd under svære mengder korrosjon etter jernlasten.

---

Vrakfunn 1998

Til sammen 12 vrak ble rapportert inn dette året.

Januar 1998

Kristiania-skonnerten VISTON forliste utenfor Ulvøysund den 5 februar i 1877. På grunn av det overhendige været skulle det gå hele 3 dager før folk kunne komme seg ut, og derved oppdage at det var skjedd et forlis. Da var hele mannskapet forlengst slukt av den frådende sjøen. Hvor lenge de har klart seg under disse umenneskelige forhold er det ingen som vet. Utpå våren ble et lik funnet. Et tatovert navn på overarmen førte til at skipets identitet ble klarlagt. I dag er det kun spredte forknuste rester igjen å se på bunnen, men dypt nede i sanden skjuler det seg nok et stort vrak. Det er vanskelige leteforhold i området, da det ligger i helt åpent hav. Vi har derfor ikke hatt anledning til nærmere undersøkelser ennå.

Februar 1998

Jakten med den noe spesielle bakgrunnshistorie het FRYDIA. Hun ble bygget i nærheten av Tvedestrand i 1817. En kar ved navn Terje Holtsmyren ble av lokalbefolkningen sett på for å være noe "spesiell". Det ble nok ledd litt bak hans rygg når de iakttok hans skipsbyggeri. Det var så som så med materialene mente folk, men Terjes lille jakt ble en vakker liten farkost. Og for liksom å sette prikken over i’en, malte Terje med store røde bokstaver på akterspeilet, følgende lille dikt:

Frydia jeg heder.
Efter Brødet jeg leder.
Paa Havet jeg farer.
Gud mig bevarer.

Ved sjøsettingen gikk det imidlertid galt. Skuta tok inn en masse vann og innen kvelden var omme var FRYDIA gått til bunns. Folk mente, han burde nok heller ha malt: "Efter Bunden jeg leder". Hele bunnseksjonen, med en god del av skutesidene, ligger godt gjemt langt nede i mudderet, akkurat der Terje forlot henne. Det er meget gode konserveringsforhold på stedet, så det er håp om at FRYDIA ennå vil tåle flere hundre år til før hun er borte for godt.

Mars 1998

Det svenske briggskipet SALLY, forliste utenfor Håøy ved Grimstad i 1811 Briggen ble "berget" inn til smulere farvann. Her sank imidlertid fartøyet, og ble etter hvert glemt. I dag ligger omtrent en halv bunnseksjon igjen på bunnen. Det er ennå tydelige spor etter lasten som bestod av tjære. Det fikk vi smertelig erfare da vi så på våre drakter etter dykket.

April 1998

Den svenske kutteren CORONELLA forliste omtrent oppå VISTON, som vi meldte tidligere samme år. Her er det svært værhardt, og på bunnen finnes det derfor kun istykkerbrutte rester etter vraket. CORONELLA gikk ned den 15 mars i 1912. Fartøyet var bygget med jernforsterkninger i kjølkonstruksjonen, og ellers med mange detaljer av jern. Dette syntes godt på bunnen ved at det var brunt av rust i store områder rundt vraket.

Mai 1998

Mai måned opprant med et spennende vrakfunn. I mange år hadde vi sett på en spesiell grunne utenfor Homborsund, som hadde et klart potensiale for forlis. Når vi endelig fikk tid til å dykke på stedet viste det seg, som vi hadde antatt, at det var vrak der. Det første som ble funnet var en kanon. Senere ble vrakrester oppdaget dypt nede i sanden, under kanonen. Hva slags skip dette har vært har vi ikke klart å finne ut av. Ting tyder på at det er fra 1600-tallet, en tidsperiode med svært mangelfull dokumentasjon, så her finner vi nok aldri dokumenter som kan belyse fartøyets identitet. Det rare er at vi heller ikke har funnet flere enn den ene kanonen. Ting tyder på at det burde ha vært mange flere der. Det gjenstår flere dykk i området for å få oversikten over stedet.

Juni 1998

Et tragisk forlis fant sted utenfor Homborsund natten til den 12 februar 1879. Det var den svenske skonnerten ALLIDA av Grebstad som tok med seg alle mann i dypet. Man fant aldri ut hva som hadde skjedd, men med tett snødrev, drivis, bitende kulde og full storm, mente folk fra Homborsund at de antagelig var gått rett i fjellveggen uten noe forvarsel. Likene som ble funnet ble alle begravet på Eide kirkegård, og det ble vist de avdøde all mulig heder. I dag er det kun spredte rester igjen etter skonnerten. Det er meget værhardt på stedet, og alt er knust og malt opp av rullesteinene. Der skipet støtte står det ene ankeret opp av steinene, som et monument over de som omkom under forliset.

Juli 1998

I juli ble det rapportert inn et vrakfunn i nærheten av Arendal. Dette er foreløpig av ukjent identitet. Vrakrestene bærer preg av å være fra begynnelsen av 1800 tallet. Det er deler av en bunnseksjon med spanter hud og garnering, samt kjøl og kjølsvin som ligger igjen på bunnen.

August 1998

PATRIARCHEN ABRAHAM fra Drammen. Et virkelig mesterstykke når det gjelder å tolke gamle sjøforklaringer. Når først alle detaljer omkring hendelsen var gjennomgått og tolket, var det "plankekjøring" å finne vraket, som forliste i 1729 i nærheten av Brekkestø ved Lillesand. Desverre er det ikke så mye igjen av vraket, i hvert fall ikke som er tilgjengelig. Det har glidd ned en bratt skråning, og det har lagt seg opptil flere meter sand over vraket. Muligens skjuler sanden et meget godt bevart vrak, med spennende last av kjøpmannsvarer fra London.

September 1998

Vi får aldri rede på hva som egentlig skjedde den mørke og stormfulle novembernatten i 1770. Den engelske briggen MINERVA var på vei mot hjemstedet London, da de forliste utenfor Grimstad - alle ombord omkom. Auksjonsdokumentene forteller om et totalt knust og oppsplittet vrak. Dette stemmer også godt med det vi fant på bunnen. Det er kun den ene siden av en bunnseksjon som finnes bevart i bunnsedimentene. Funnområdet måler bare ca 7x2 meter - men vi fant det !

Oktober 1998

Denne måneden ble det funnet deler av en skipslast. Det var ikke noe vrak her. Etter forliset stod skipet fast på grunnen, men man gikk da i gang med å lempe lasta over bord. Dette hjalp godt på vekten, da lasta var brostein. Etter noen dagers arbeide lettet fartøyet såpass at det kom seg av grunnen og til reparasjon. Et fjell med brostein er ikke akkurat det man venter å se under vann – et artig syn.

November 1998

Restene etter det store dampskipet HALLANDIA ble funnet utenfor Lillesand. Forliset fant sted den 29 desember 1919. Mannskapet med unntak av en mann ble berget av to unge menn fra Ågerø ved Lillesand. Etter forliset ble vraket solgt til et opphugningsfirma, som utpå sommeren gikk i gang med arbeidene. I dag er det fullt av forvridde og ødelagte jernplater over alt på bunnen i området der damskipet en gang forliste.

Desember 1998

Briggen NIDAROS var på vei fra Dyshart til Horten med en ladning steinkull. Fartøyet som var eid av O.A.Føyen med flere i Tønsberg, var opprinnelig bygget i Drammen i 1875. Det var på 94,5 commerselester, og var bygget av eik. Mannskapet berget seg ombord i storbåten og kom seg inn til Gamle Hellesund, hvor de ble tatt vare på av lokalbefolkningen. Et stort område av bunnen er i dag helt dekket med steinkull, og dypt nede i sanden under steinkullet ligger det eiketømmer etter selve skipet.