Dykkerseminar 1994

En liten hilsen fra Tommy, Petter, Øivind og Tore

Det hele startet på fredag med en rolig kveld i klubbhuset på Nedenes hvor Øivind hadde lagd en utmerket rådyrgryte som vi fortærte ilag med noen få kalde pils og litt kanonskyting. Vi hadde nemlig bestemt oss for å tørne inn tidlig da værvarslingen så meget bra ut for morgendagen.

Lørdag morgen kl 07:00 gikk reveljen. Vi sto opp som planlagt og spaserte inn i varmedressene, alt var pakket og klart på forhånd. Vi dro så ned til Kolbjørnsvik hvor FLISHAUGEN og Tore lå “race ready” ved kaia. Klokken var 07:45 da vi la fra kai. Det hadde ikke blitt lyst enda. Vi satte kursen opp Tromøysund mens vi gjorde klart for en skikkelig NFF-frokost som Tommy lagde som vanlig. Været var helt topp, skyfri himmel og ikke en krusning på vannet. Vi gikk mot Tvedestrand fordi vi hadde bestemt oss for å finne den lille lokaldamperen FLINK først, men da vi nærmet oss stedet, etter ca. 2¹/2 times båttur, så vi at nesten hele fjorden var islagt og det var helt umulig for oss å komme i posisjon. Nå ble gode råd dyre. Etter et kort skipsråd bestemte vi oss for å gå videre mot Lyngør hvor vi hadde en god posisjon på torpedobåt GRIBB og en litt mindre god på torpedobåt JO. Vi fant fram til stedet der vi mente GRIBB skulle ligge. Det var ikke så dypt der så vi tok fram vannkikkerten og kjørte over mens vi lette etter vraket. Samtidig kommer taxibåten opp forbi oss mens vi holder på å leter med kikkerten. Plutselig er det ei lita jente ombord der som roper:
“leter dere etter det vraket som ligger her?” Vi bare ser på hverandre og nikker forsiktig, “ja...jo...”
Taxibåten la til ved en brygge rett ved en hytte som var blitt bygd der i senere tid. Vi kjørte bort til disse folkene som gikk i land der, og slo an en prat med blant annet han som eide hytta. Han fortalte oss en del om vraket og restene av GRIBB som lå rett utenfor hytteveggen. Han viste oss også merkene etter mitralijøse-salvene fra det tyske flyet som var med å senke GRIBB. Vi spurte ham om han visste hvor JO lå hen, for her hadde vi en veldig dårlig posisjon selv. Joda, den skulle ligge ca. der borte sa han og pekte 150m rett ut fra der vi sto og over mot den andre siden av sundet. Vi fikk det da plutselig travelt, takket for oss og dro over dit. Tok en rask rekognosering og hoppet i vannet. Vi brukte vel ca. ¹/2 time før vi fant den, og det var ikke noe trivelig syn som møtte oss. JO var kun en haug med forvridd jern. Tydelig sprengt sønder og sammen. Vi plukket litt “smådigg” slik som mitralijøsekuler, hylser etc. Det var jo ikke så mye igjen av båten. Plutselig blir vannet svart rundt gutta fra mudderet på bunnen og de kunne såvidt se at jeg drev og gravde etter et eller annet. Petter og Øivind holder seg litt unna for det var jo helt umulig  å se noen ting  der mens jeg holdt på. Plutselig kommer Tommy til syne drassende med noe tungt etter seg. hva i allverden kan dette være for noe rart? Selvfølgelig det er en dass!! Han hadde funnet dassen til torpedobåten JO og den skulle han jaggu ha med seg. (snakk om tulling)  Alle holdt på å le seg i hjel men vi bestemte oss for å ta den med hjem. Den var jo tross alt lagd av nysølv, noe bulkete, ja vel, men en fin jobb for Trond å rette den ut igjen!

Klokken var nå blitt ca. 13:00 og det var ennå lenge igjen før det ville bli mørkt. Vi bestemte oss for å ta en tur innom Borøykilen på vei hjem for å se etter de jonge alida. En koff som skulle ha forlist den 17 mars i 1764, og senere ha blitt trukket inn der. Da vi kom dit, og etter en del søking med vannkikkerten og diskusjon om hvor den kunne ligge, så vi at mørket kom sigende. Faen, nå må vi finne på noe fort. Plutselig får Petter se et eller annet i vannkikkerten på ca, 7 meters dyp. Vi har ikke noe mer tid til å diskutere om hva dette kunne være , men bestemte oss prompte for å kle Øivind og hive han i vannet. Vi gjorde så, og han tok seg raskt ned og gjorde et overblikk. Etter 10 min. kommer han opp igjen og man kunne se gjennom maskeglasset at han var vill i blikket. Det måtte bety en ting: 17-hundre-taller. Helt riktig, der lå den rett under oss. Øivind gikk så ned igjen og gjorde noen raske målinger og skisser. Da ble vil helt sikre. Nå var det blitt så mørkt at vi  var nødt til å sette kursen hjemover.

For en dag! været hadde vært helt topp hele tiden og vi hadde funnet 3, skriver tre, vrak på samme turen. Nå kom pilsen farlig fort opp på motorkassa. Dette måtte behørig feires (slik som vi pleier) og det gjorde vi. Det ble mye kanonskyting den natten kan jeg love. Jeg tror jaggu det blei litt rakafisk og aquavitt også, men jeg er ikke helt sikker!!!!!