nullbit.gif (35 bytes) Norsk Forlishistorisk Forening

nullbit.gif (35 bytes)
crus2.gif (1761 bytes)nullbit.gif (35 bytes) Tilbake til:

[Maritimt fagstoff]

[Skipslister, forlis og sjøskader]

 

Brigg MARIA av Korsør

Av Øivind Johansen

nullbit.gif (35 bytes)
nullbit.gif (35 bytes) nullbit.gif (35 bytes)crus4.gif (1387 bytes)  

I avisen som dekket distriktet i 1868, stod det ikke engang en liten notis om hendelsen, da den danske briggen "MARIA" forliste utenfor Høvåg. Vi kan vel tenke oss hvilke avisoppslag en slik hendelse ville avstedkommet i en av våre dagers tabloidaviser.

Hvordan ville avisen sett ut etter en slik hendelse? La oss manipulere litt med årstallene og la dagens avisjournalistikk prege en tenkt avis, som vi kan kalle Vestre Nedenes Avis, i det Herrens år 1868. 


Tirsdag 24. November 1868.

Dansk brigg knust til pinneved utenfor Høvåg mannskapet berget under dramatiske omstendigheter.

Briggen Maria fra Korsør i Danmark ble i morgentimene i går slått fullstendig i stykker, i et dramatisk forlis. Det betegnes som et under at ingen av besetningen omkom, da det blåste full storm i området og lufttemperaturen lå på omkring 15 minusgrader.

Skipperens logg ble i går fremlagt for Notarialkommisjonen i Kristiansand og kan fortelle om en dramatisk slutt på ferden fra Pernau i Estland.

 Alt vel ved avreise.

Etter å ha tatt inn både ladningen, som bestod av hør og blaar og tilstrekkelig med proviant for reisen, ble skipet ettersett av mannskapet. De forteller at de forsikret seg om at hun var i god seilbar stand og at de endog fikk et nytt brigseil ombord som ble skiftet ut med det gamle og underslått. Av skipsjournalen fremgår det at…

Vi gik tilsøes med et tæt Skib i god seilbar Stand forsyned med tilstrækkelig Proviant for Reisen. Maste og pompeKraverne ere efterseed og forsynede, Lugerne ere skalkede med 3 dobbelte Presenningær, Kort Alting er i en saadan Tilstand til med Guds Hjælp at gjøre denne Reise

Etter at losen mandag den 9. Omtrent Kl. 9 om morgenen hadde forlatt skipet ble kursen satt mot den danske kysten for å følge fyrenes anvisning opp mot Norge. Uten problemer av noe slag nådde de torsdag den 12. Københavns red, hvor de gjorde et kort opphold for å supplere provianten.

Storm og snefokk.

Lørdag den 14., for nordlig vind forlater de København og setter kursen nordover. Kaptein Peder Hansen Permin forteller at de hadde visse problemer med motvind opp langs danskekysten og at de brukte forholdsvis lang tid på å krysse seg oppover. Vinden økte etterhvert på ganske kraftig. Han legger lakonisk til at det tette snedrevet som oppstod, ikke gjorde saken det spor bedre. Vinden var på dette tidspunktet fremdeles nordlig og det blåste ifølge kapteinen, "et stormende Veir".

Etterhvert avtok vinden noe og dreide mer sydlig de var da kommet såpass ut av kurs, i det dårlige været, at de var på høyde med Torungene fyr oppe ved Arendal, dette var søndag, omtrent Kl. 2 om natten.

Skipperen beordret nå fullt storseil satt, og nå blåste det storm fra syd og været var tykt, med sne fall. Etter ca. 4 timers seilas under de skrekkeligste forhold dukker det plutselig frem fra snøkavet, i le av skipet en mørk og truende klippe. Øyeblikkelig skriker kaptein Permin en ordre til styrmannen om å legge fullt ror for om mulig å få skipet til å gå over stag, men det var allerede for sent, skipet støter kraftig mot klippen men på et underlig vis blir hun kastet rundt og inn mellom to klipper og holder seg tett.

Forlis

I et intervju forteller styrmannen at de nå anså at den øyeblikkelige faren var over og at de styrte kontrollert inn mellom brenningene for om mulig å finne ankerbunn slik at de kunne ligge der å ri av stormen, som fremdeles herjet. Loddet ble flittig brukt, men uten at de fant bunn og etterhvert kunne de også skimte land.

Etterhvert som landet kom nærmere fikk det nå utslitte mannskapet på ny satt kreftene på prøve, for mellom sne bygene fikk de se at det bøt voldsomt på en del skjær som lå et stykke fra land. De var på dette tidspunktet kommet inn mellom land og de faretruende skjærene på utsiden.

De forstod umiddelbart at de ikke hadde noen som helst mulighet til å komme seg klar av skjærene og

heller ikke var det noen mulighet til å komme inn til land, så det ble straks beordret at ankrene skulle falle. Da ankrene nådde bunnen fant de ikke feste og det hjelpeløse skipet ble nå dreiet rundt etter ankertauet og med akterenden føre ble briggen slengt med voldsom kraft mot Haaverstangen og her ble skipet slått så voldsomt i stykker at det på et øyeblikk ble fylt med vann. På dette tidspunktet var de fremdeles ikke observert fra land eller fra Ramsøya og hele dramaet foregikk uten at det var noe håp om hjelp, til å berge liv.

De gikk i jollen.

En av mannskapet på "Maria", som ble berget, forteller at de alle sammen gikk i jollen. Han forteller at de ikke mer enn akkurat var skjøvet fra, før jollen ble slengt mot skutesiden og slått lekk. Så det var en tøff tur de hadde før de endelig kom seg i land på Ramsøya omtrent Kl. 8 i går morges. De forteller at de så lys på Ramsøya og derfor rodde dit. Alle eiendelene til besetningen gikk tapt under dette dramatiske forliset, så de lider således et stort tap.

Forsøk på berging.

Det ble så snart det var mulig satt en båt eiet av en av Ramsøyas loser, på vannet for om mulig å berge noe av inventariet på det forliste skipet men dette var til ingen nytte. Da bergerne nærmet seg den forliste briggen, så de straks at dette ville, under de rådende omstendigheter, bli en umulig oppgave. Sjøen var i mellomtiden blitt grovere og brøt nå så hardt at den hele tiden slo over skipet som stadig ble slått mer og mer i stykker. Bergingsmannskapet kunne, da de kom inn igjen, fortelle til de fremmøtte at det var et sant kav der ute og de modigste, som dristet seg opp på toppen av Haaverstangen, kunne med egne øyne se at det fløt vrakdeler rundt hele skipet og de kunne også, når de kom ned igjen, fortelle at nå var fokkemasten falt overbord.

Berging umulig.

Senere ut på formiddagen ble det klart for de som stod å ventet på bedring i været, for om mulig å få berget skipet, at de ventet forgjeves. Med et oppgitt stønn delte den engang så stolte skute seg på langs og de igjen værende mastene falt i sjøen. Proviant og last fløt nå fritt omkring, men det var i går ingen mulighet til å få berget noe av dette. Nye forsøk på berging vil bli iverksatt i morgen.

 

vnedav.gif (3064 bytes)
Tirsdag 19. Januar 1869.

Stor auksjon på Ramsøya

Det av inventariumet og lasten, som ble berget fra den danske briggen "Maria", som så dramatisk ble knust mot klippene på Haaverstangen den 23. November i fjor skal i morgen selges på en auksjon som avholdes på Ramsøya.

Vanskelig bergningoperasjon.

Bergingsarbeidet skulle bli meget vanskeligere enn man trodde. Det viste seg at skipet var mer istykkerslått enn først antatt slik at tilkomst til lasterom etc. ble vanskeliggjort av sammenfallende deler av skipet. I hele tiden etter forliset har det blitt arbeidet intenst med å berge så mye som mulig av last og inventarium fra det istykkerslåtte skipet som ligger på ca. 8 meters dyp utenfor Haaverstangen i Høvåg. På grunn av de rådende omstendigheter, har de aller mest fantasifulle metoder blitt tatt i bruk under bergningsarbeidet. Det aller meste av det som er mulig å få berget er nå ilandbragt og lagret, og det befinner seg i flere sjøboder på Ramsøen.

Høy fortjeneste.

Allerede før auksjonen har innbyggerene i Høvåg gjort store forretninger på dette tragiske forliset, som denne gangen heldigvis ikke krevde liv. Bergningsmannskapet vil ganske sikkert, etter at auksjonen er avholdt, innkassere gode penger i bergingslønn, for det forventes at betalingen vil bli relativt høy fordi denne bergingsoperasjonen var forholdsvis vanskelig.

Stor oppslutning om auksjonen.

Det forventes stor oppslutning om auksjonen i morgen, da den har blitt annonsert i alle landsdelens aviser, samt at den er kunngjort med oppslag på alle kirkene. Auksjonen vil bli betjent av lensmannen og alle vitnene vil overvære auksjonen.

 

vnedav.gif (3064 bytes)
Torsdag 21. Januar 1869.

Losene gjorde store forretninger under Gårsdagens auksjon på ramsøya.

De som kom best ut av auksjonen over det bergede fra den danske briggen "Maria", under gårsdagens auksjon, var utvilsomt stedets loser.

Det var til tider høy stemning under auksjonen som ble avholdt på Ramsøya i går. Det var møtt frem en stor skare av både kjøpelystene og skuelystne mennesker og flere av distriktets notabiliteter ble også observert på auksjonsstedet.

Distriktets loser, som også hadde stått for beregningen, gjorde seg en aldri så god forretning da de stakk av gårde med både rettighetene til lasten, som bestod av Hør og Blaar, pluss at de kjøpte opp stort sett det som var berget av rigg og seil. Lasten betalte de 10 Speciedaler og 12 Shilling for og seil og rigg gikk unna for 15 Speciedaler og 12 shilling, i sannhet en god forretning.

Lasten og riggen skal etterhvert videreselges og salgssummen som forventes å bli flere tusen Speciedaler, skal fordeles på den 20 mann store styrken som under umenneskelige forhold har arbeidet med berging på vraket.

 

Haaverstangen undersjøiske museum

Hva er igjen av skroget

Som det fremgår av vår lille avishistorie, fikk dette skipet mye "juling". Det ble med voldsom kraft kastet mot klippene på Haaverstangen gjentatte ganger, og ble fullstendig splintret i stykker.

Dette kan et trenet øye også lese seg til, ut i fra vrakrestene som befinner seg på bunnen. Det er ikke noen sammenhengende bunnkonstruksjon vi finner under sanden i dag. De grove spantene ligger hulter til bulter og danner ikke noen enhet. Det er snaut nok slik at det finnes hudbord som er festet til spantene.

Som om det skulle ha blitt krystet av en Goliath-hånd ligger restene etter "Maria" på bunnen, delvis skjult under sanden.

Det en besøkende først vil oppdage, er kobbernaglene som stikker opp av sanden. Noen ganger er vraket godt synlig, andre ganger har sanden dekket det til, slik at man kan ha vansker med å oppdage det.

Hva finnes av andre rester

Restene etter skipet la seg etterhvert til ro rett nedenfor fjellet, og etterhvert stillet jo også den voldsomme stormen av. Bergerene fikk da god tid på seg til å heve last og inventarium fra havaristen, som da ble liggende i forholdsvis smult farvann, og vi vet at de holdt på med dette arbeidet i lang tid.

Datidens kystboere var meget drevne i dette faget, så det var nok ikke så mye igjen når de anså seg ferdige. Noen småting ble kanskje liggende igjen, men de er nok etterhvert blitt begravet dypt ned i sanden, som stadig er på vandring. Andre ting laget av tre og jern, har naturen tatt seg av, med ødeleggende kraft.

MARIA var et helt vanlig handelsskip og hadde ikke de helt store verdiene ombord. Prydgjenstander av messing og annet edelt metall, var det lite av på disse fartøyene og gjenstander av glass og keramikk, ble selvfølgelig knust under det voldsomme forliset.

Nede mellom spantene kan man allikevel finne noe som har verdi, kanskje ikke i form av klingende mynt, men i form av historie.

For en vrakforsker er det av meget stor viktighet å kunne sannsynliggjøre at man har funnet det rette vraket, at dette virkelig er restene etter det skipet man søkte etter.

Nede mellom spantene finner vi noe som kan se ut som sammenfiltret gress, dette "gresset" er rester etter lasten MARIA hadde om bord. Denne bestod av baller og bunter med "Hør og Blaar". Blaar er avfall av lin eller hamp og ble brukt til å tette skip med, eller som møbelstopp. Hør er det danske ordet for lin.

Så med dette funnet, samholdt med sjøforklaringen og posisjonen, kunne skipets identitet fastslås.

Et kulturminne

Om du har lyst på et dykk på MARIA går du ut fra brygga ved Skottevig Maritime senter, og følger langs fjellveggen mot venstre. Du svømmer litt forbi første bukta og så kan du begynne å lete etter vraket. Det ligger spenning i dette, for det er ikke alltid det er lett å oppdage vrakrestene. Vrakrestene ligger 5-6 meter fra fjellveggen, så det kan lønne seg å svømme litt utpå sandbunnen, eventuelt ved siden av hverandre.

Som sagt er det ikke mye igjen av vraket, men legg hendene ned på de kraftige spantene med sine forvridde kobbernagler og la tankene vandre tilbake til den natten i 1868, og det infernoet som hersket nettopp på dette stedet.

Det er svært viktig at du ikke tar med deg noen ting når du er nede på vraket. Husk at det kommer dykkere etter deg, som også vil kunne ha glede av å se de samme tingene du nå gleder deg over. I tillegg er vraket en hittil ulest historiebok, som ved hjelp av kyndige folk vil kunne berette mange ting vi kanskje ikke kjenner til i dag. Det å flytte en liten gjenstand et par meter vil derfor kunne forrykke hele innholdet i denne "historieboka" og vi vil kunne ende opp med å gi våre etterkommere "vranglære".

Vraket er et kulturminne som ennå ikke er ferdig utforsket. Så en absolutt forutsetning for å dykke her er:

Bare se - men ikke røre !

Godt dykk

crus3.gif (1392 bytes)

 

Til toppen av siden

Til  Copyright siden

Vedlikeholdes av Hans Petter Madsen [Sende kommentarer

© Norsk Forlishistorisk Forenings1_btn.jpg (5114 bytes)