Ankerplassen  

Bestemmelse av en kanontype

Av Trond Johannessen

Tilbake til: [Kanonsiden], [Beregningsmodeller] 

Kanon - funn

En liten innføring i problemene omkring identifikasjon og datering av et par jernkanoner.

Foreningen gjennomførte en ekspedisjon til Brevik-traktene i 1996, for å spore opp noen mulige skipsvrak. Det ble søkt på kryss og tvers over et stort område i et meget vanskelig klippelandskap, og plutselig dukker det opp noe som fikk oss til å reagere -- en kanon, og rette bortenfor lå det en til.

Kanonene var i meget dårlig forfatning, sterkt korrodert og med druen slått av. Alle målene er ca. mål da det ikke er så greit å måle dette på bunnen i og med at man vanligvis ikke kommer under en slik gjenstand, samt at den er til det ugjenkjennelige bakt inn i korrosjon. Her er målene som ble tatt:

Målepunkter Mål i cm.
Lengde foran tappene 169
Lengde bak tappene 126
Diameter på tappen 13
Total lengde 295
Omkrets målt ved fenghullet 130
Omkrets målt ved hode 115
Antatt løpsdiameter 15

Hva kan så disse målene si oss?

Faktisk ganske mye, først må vi regne litt. Vi gjør om alle omkretser til diametere. Trekker fra et estimert korrosjonslag og får ca. den egentlige diameter foran ved hode og bak ved fenghullet. I og med at vi vet at det er en jernkanon så trår visse regler i kraft. En jernkanon ble alltid laget med minimum "En Calibers gods tykkelse". Dette betyr at godset ved fenghullet (den tykkeste delen) må være tre ganger diameteren på kulen som den skulle skyte ut. Tappene ble vanligvis laget i samme diameter som boringen i løpet. Og hodet skulle ha 5/6 caliber godstykkelse. Alle disse målene var en nødvendighet for at den skulle kunne virke som en kanon, og ikke en bombe.

Caliber Caliber lengde Kule Hodediameter Dia. ved fenghullet
i pund ved 295 cm diameter ved 5/6 caliber gods 1 Caliber gods 1¼ Caliber gods
6 30 95 254 286 331
8 27 105 279 314 365
10 25 113 301 339 393
12 24 120 321 361 418
18 21 135 360 405 469
24 19 148 396 445 516

Ut i fra tabellene kan det sees at det er bare 18 og 24 pundere som er aktuelle for videre granskning.

Det går også an å finne ut om dette var ment som en lang eller kort kanon. Hvis målet foran tappene er 3/5 av den totale lengden så er det en lang kanon, og hvis det er 3/7 er det en kort kanon. De målene vi da ender opp med er 177cm for 3/5 og 168cm 4/7. Uff disse var veldig nærme hverandre, vi får sjekke bak også, 3/5 av 295 er 118 og 3/7 er 126. Det er ingen tvil det er en kort type som er delt etter syvende-dels prinsippet.

 

  Bunnen ved
fenghullet
Hode
Omkretser (målt under vann) 130 cm 115 cm
Kalkulert diameter 41cm 37 cm
Antatt korrosjonstykkelse 2 cm 2 cm
Egentlig diameter 37 cm 33 cm
Kule dia. ved 1 caliber gods 12,4-13,8 cm 12,2-13,7 cm

Konklusjon

Vi vet nå at det antagelig er en kort type 18 eller 24 punds kanon, men her stopper det opp med kalkulasjoner vi er nødt til å ta bøkene fatt. Det viste seg at den lengste 18 punds kanonen var en svensk hulbunder på 18 2/3 caliber lengde, dette er en feil på ca 30 cm. Når vi ser på 24 pundere så trenger den ikke være mer enn 19 caliber lang dvs. 18 (bunnen regnes ikke) og her finnes det 10 forskjellige å velge mellom. I hovedtrekk har vi tre typer, svenske hulbundere, finbankerne og de fra system 1692 Litra L . Nå må vi se på fasongen. Denne ble beskrevet som nesten rett med kraftig forpart (hals) og avrundet hode. System 1692 har riktig nok avrundet hode og den har ingen skarpt avgrensede nedtrappinger, men er mer konisk enn beskrivelsen. Det er faktisk det nærmeste man kommer med de data som er hentet inn. Det som er enda verre med denne kanontypen er at den ble produsert fra 1692 fram til 1807 i Sverige, og var i bruk til slutten av 1800 tallet. Hvilket gjør den til en dårlig daterings kilde.

 

line.gif (1006 bytes)

Vedlikeholdes av Trond Johannessen [Sende kommentarer]

Copyright © Norsk Forlishistorisk Forening.