../images/nullbit.gif (35 bytes) Norsk Forlishistorisk Forening

Norsk Forlishistorisk Forening

../images/nullbit.gif (35 bytes)
../images/nullbit.gif (35 bytes) Tilbake til:

[ Beregnings modellene ]

[Maritimt fagstoff]

Ankere

../images/nullbit.gif (35 bytes)
../images/nullbit.gif (35 bytes) ../images/nullbit.gif (35 bytes)

På skipsvrak er det vanlig å finne ankere. Derfor har det lenge vært et ønske om å kunne datere skipet på bakgrunn av disse. Lange studier av ankerene har vist at enkelte ting ved deres utforming kan gi en pekepinn mot visse tidsperioder, og derved være med på å tidsbestemme skipet. Det viser seg imidlertid at ankerene alene ikke gir nok data til å kunne bestemme skipets alder. Dels på grunn av at ankere var en verdifull gjenstand, og derfor var i bruk over meget lang tid, og dels på grunn av at Ankrenes form ikke varierte nok i form over tid til at man alene kan benytte dette til datering. Det var vanlig at man benyttet eldre ankere når man utrustet skip, noe som selvfølgelig vil kunne forrykke dateringen av skipet dersom ankerene alene er gjenstand for dateringen.

Ankerenes størrelse vil til en viss grad kunne gjenspeile skipets størrelse, noe som kan benyttes for å være med på å identifisere skipet, dersom man står over for muligheten av at det kan ha forlist flere skip på omtrent samme posisjon.

Som en konklusjon kan man si at ankrene alene ikke kan benyttes til identifisering av skipet, men de kan være et viktig tillegg i visse tilfeller.

Ankertyper

Gjennom tidene har man forandret ankrenes form, noe som kan være en nyttig detalj for å kunne bestemme skipets alder. Imidlertid vil dette kun gi svært grov tidsbestemmelse, da liknende ankertyper kan ha vært i bruk over svært lang tid.

Et typisk 1700 talls anker.

Anker dimensjoner

Ankrene skulle kunne holde fartøyet i sin posisjon under vanskelige værforhold, og måtte derfor ha en betydelig vekt. Man kunne ikke benytte seg av for store ankere i forhold til skipet, da dette kunne gi stabilitetsproblemer på skipet. Derfor vil ankerets vekt kunne benyttes til å bestemme skipets størrelse. Men siden størrelsesforholdet på ankrene ikke varierer helt i takt med skipets størrelse er det forbudet med visse vansker å bestemme skipet bare på grunnlag av ankrene. I tillegg ble det benyttet flere ankere på hvert skip, hvor disse var av noe varierende størrelse avhengig av bruksområdet.

Hoved ankere Skippund Pund Kilo
commerselester Fra Til Fra Til Fra Til
100-150 5,33 - 1705,6 - 852,8 -
60-80 4 4,5 1280 1440 640 720
35-50 4 - 1280 - 640 -
15-35 2 2,5 640 800 320 400
 
Varp ankere Skippund Pund Kilo
commerselester Fra Til Fra Til Fra Til
100-150 2 - 640 - 320 -
60-80 1,25 - 400 - 200 -
35-50 0,75 - 240 - 120 -
15-35 0,25 0,5 80 160 40 80

Ankerstokken

Ankerstokkens oppgave er å kantre ankeret når det treffer bunnen, slik at en av flukene vendes ned for på denne måte å få tak i grunnen.

Ankerstokken er enten av tre eller jern. Dens plassering er oppe mot leggens ende, ved ringen. Dens stilling er vertikal på armenes stilling. Dvs. på tvers av armene. 

En trestokk skal være sammensatt av to deler, skjøtt på langs, slik at hullet til leggen blir med en halvdel i hver del. Delene boltes sammen og påkrympes jernringer. Normalt to stykker på hver side av leggen. Stokkens lengde er lik lengden av leggen pluss halvparten av ringens ytre diameter. Tykkelsen av stokken på midten er stokkens lengde dividert på 12. Tykkelsen ved endene er halvparten av tykkelsen ved midten. 

De eldste ankrene hadde firkantede stokker. Etter omkring 1860 årene ble det mer vanlig med runde stokker. Forholdene er for øvrig det samme. 

På de litt mindre ankrene (under ca. 1250kg) ble det ofte benyttet jernstokker. Spesielt på 1800-tallet og oppover i tid. Disse jernstokker har gjerne en jernkule i hver ende. Denne kule kunne også være utformet av treverk.

 
   

Til  Copyright siden

Vedlikeholdes av Trond Johannessen

© 1999
Norsk Forlishistorisk Forening../images/s1_btn.jpg (5114 bytes)