../images/nullbit.gif (35 bytes) Norsk Forlishistorisk Forening

../images/nullbit.gif (35 bytes)
../images/nullbit.gif (35 bytes) Tilbake til:
[Maritimt fagstoff]

Av  Hans Petter Madsen
Viktig:Dette er kun eksempel dokumenter originalene er kun for medlemmer.

../images/nullbit.gif (35 bytes)
../images/nullbit.gif (35 bytes)  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

../images/nullbit.gif (35 bytes)

En innledning

Den gotiske skriften stammer etter all sannsynlighet fra Frankrike, hvor den sprang ut fra den brede runde skrifttype som ble kalt den Karolinske minuskel (munkeskrift). Når den gotiske skriften egentlig oppstod er noe uklart, men det er sannsynlig at det skjedde rundt år 1200. Opprinnelig var skriften temmelig kantete og lignet ikke så mye stilmessig på den senere gotiske skriften. Det vi her mener med gotisk skrift er den skrift som igjen utviklet seg av denne mere kantete skrifttypen.

Ofte blir den type skrift vi kan se i eldre trykte bøker og aviser, kalt for gotisk skrift. Dette er noe uriktig da dette er en skrifttype som egentlig heter Fraktur.

Den gotiske håndskriften var i bruk her hos oss opp til siste halvdel av 1800 tallet, mens fraktur var i bruk helt opp til første halvdel av 1900 tallet. Vi kan ennå se at fraktur brukes i enkelte tilfeller, blant annet i avistitler, i reklameøyemed ol.

Det latinske alfabet (vanlige bokstaver) ble også til en viss grad benyttet parallelt, men gjerne til spesielle ting som regnskaper, underskrifter, m.m. Det er også svært vanlig at det latinske alfabet brukes på egennavn og spesielle ord som fremmedord ol.

Det første vi må være oppmerksom på når vi skal til å tyde den gotiske skriften er at i mesteparten av den tiden skriften var i bruk, fantes det ingen rettskrivningsordbok, eller lærebok i grammatikk. Om disse hjelpemidler var tilgjengelige ble de i hvert fall ikke særlig mye brukt.

Skrift fra begynnelsen av 1700 tallet er gjerne stilfullt skrevet og med "luftige" bokstaver. Dette gjør det vanligvis greit å løse denne skriften etter litt trening. I tillegg var den som oftest skrevet av en såkalt skriver, som var trenet til å skrive og derfor som regel skrev bokstavene noenlunde likt fra ord til ord. Hver skriver hadde lært kunsten av en eldre kollega, og tidligere spesielle vendinger og skrivemåter gikk derfor til en viss grad i arv. Etter hvert som han ble flinkere la han seg til visse spesialiteter, og skrivestilen kunne derfor, selvfølgelig da som nå, variere en hel del fra person til person. Dette førte til at stilen på bokstavene, bokstaveringen, tegnsettingen, forkortelser osv. ble forskjellige fra skriver til skriver.

Noe av kunsten lå i å kunne skrive fort, som igjen førte til at skriften ble mere slurvete og sammenhengende. Enkelte ganger kan derfor flere ord henge sammen i en lang rekke uten klare mellomrom, noe som selvfølgelig skaper en del problemer i begynnelsen. En gruppe av bokstaver som ofte gikk igjen i en spesiell kombinasjon ble av samme grunn ofte seende ut som et sammenhengende tegn og kan derfor lett tas for bare å være én bokstav og dermed lage vanskeligheter.

Det å kunne skrive var ansett for en kunst, og det var det vel også. I alle fall kunne enkelte av bokstavene se ut som rene kunstverk. Dette gjelder spesielt for de store bokstavene som kan ha de mest fantastiske former. På grunn av denne forkjærligheten for å lage kunstferdige store bokstaver ble det etter hvert vanskelig å lage samme bokstaven lik hver gang. Etter hvert førte dette til et enormt antall variasjoner av en og samme bokstav. Disse avarter kan til tider være så ulike hverandre at de overhode ikke har noen likhetstrekk. Dette problemet forekommer også med de små bokstavene, om enn i noe mindre grad.

Siden det ikke fantes noen offisiell rettskrivning ble ordene vanligvis skrevet slik de ble uttalt, eller slik skriveren mente at de burde staves. Dette førte til at samme ordet kunne staves svært forskjellig, til og med på en og samme side i et dokument.

Et annet fenomen er at enkelte ord ofte ble stavet på en veldig vanskelig måte, men dette er noe en etter hvert blir vant til. Et lite eksempel her kan for eksempel være ordet hadde, som du ofte vil finne stavet omtrent slik: haffuede. (Det finnes også mange andre stavemåter av samme ordet). I dette og flere tilsvarende tilfeller kan det virke som om det viktigste ikke var å stave ordet riktig, men å få brukt flest mulig bokstaver.

Når vi begynner å bevege oss over på 1800 tallet, kan det ofte bli litt mer vrient, fordi det nå etter hvert ble mer og mer vanlig at folk flest var skrivekyndige. Fra denne tidsperioden og fremover finner vi derfor svært mange individuelle skriftstiler. Disse kan være svært ulike hverandre og derfor by på noe større problemer i begynnelsen.

Til slutt kan nevnes at det er utgitt flere bøker om gotisk skrift. Det vesentligste slike bøker viser og kan vise er eksempler. Man lærer ikke skrift av en bok, men den gir deg et utgangspunkt.

Siden er det øvelse og atter øvelse som skal til.

Selve tydingen

Når du skal gå i gang med å tyde denne skriften ser det først helt håpløst ut, men mist ikke motet. Det er faktisk ikke fullt så vanskelig som det ser ut til ved første øyekast. Går du fram etter denne oppskriften, går det forhåpentligvis brukbart etter relativt kort tid.

Ta for deg alfabetene og studer dem grundig. Prøv å lær deg bokstavene. Til dette arbeidet hjelper det godt å ha blyant og papir for hånden. Ta for deg en og en bokstav og prøv om du kan lære deg å skrive den. Her bør du være litt selvkritisk. Det lønner seg ikke å sluntre unna med dette, det straffer seg bare senere. Hvorfor jeg mener at du bør lære deg å skrive bokstavene er fordi det er viktig å vite hvordan pennen føres. Det er til stor hjelp når du senere kommer til bokstaver som er slurvete skrevet, eller av en variant du tidligere ikke har sett. Når du vet hvordan pennen er ført er det mye enklere å sjeldne bokstavene fra hverandre, og derved finne den rette løsningen.

Når du så har lært deg å skrive alfabetet med gotiske bokstaver, uten å se for mye på fasiten, er tiden inne til å begynne selve arbeidet med å tyde et dokument. Finn deg et kort stykke/dokument så du ikke mister motet før du har begynt. Det bør forresten ikke være altfor kort, da det vil gi deg for få referanser til like ord og bokstaver i teksten. Omtrent en halv A4 side er passelig å starte med.

De hjelpemidlene du trenger er et transparent papir, eller helst en klar plast, for eksempel en overhead folie eller lignende. Videre trenger du noe å skrive med som skriver godt på det transparente papiret du bruker. Det er en fordel å bruke en overhead penn av typen permanent, med fin spiss og som tørker omtrent umiddelbart. Det kan også være en fordel å velge en litt lys farge på pennen, for eksempel rød eller grønn. Dette vil gjøre at skriften din blir delvis gjennomskinnelig, og dermed kan du lese den originale skriften bak din egen. Dette vil være til hjelp når du senere skal til med å lese korrektur på det du har skrevet. Du kan også finne deg et viskelær eller blekkviskelær, vær du trygg, du vil få bruk for det. Sørg for å få tatt en kopi av originaldokumentet, slik at du kan arbeide uten å være redd for å ødelegge det originale gamle dokumentet. Tape fast overhead folien til kopien langs den ene kanten, slik at denne ligger i ro på samme sted hele tiden.

Begynn så med de korteste og enkleste ordene, for eksempel alle enstavelsesord. Det er kanskje også en del ord som er skrevet med "vanlige" bokstaver (det latinske alfabet). Dette minner mye om vanlig skjønnskrift, og er derfor ganske enkelt å tyde. Bry deg ikke om å få noen sammenheng i teksten ennå. Det er bare en fordel å hoppe fram og tilbake i teksten og løse enkle løsrevene ord. Det virker forvirrende i begynnelsen, men så plutselig begynner meningen å skinne igjennom. Fortsett allikevel med løsrevene ord, det er nemlig fort gjort å skrive galt når du begynner å se meningen, eller du tror du ser den. Prøv å være sikker på et ord før du skriver det ned, så sparer du deg for mye problemer. Sitt ikke å gruble for lenge over et ord du ikke skjønner, hopp bare videre i teksten og ta de ordene du klarer. De vanskelige ordene vil etter en stund ikke være så vanskelige lenger.

Etter hvert dukker det opp gamle ord og vendinger som vi ikke bruker lenger i dagligdags tale. Noter deg disse så du kjenner dem igjen til senere. Dette gammeldagse språket bør du prøve å gjøre deg litt kjent med for å få forståelsen av den noe uvanlige uttrykksformen. Til dette kan det være nyttig å slå opp i en gammel norsk eller dansk ordbok. Norsk historisk leksikon kan også være til hjelp. Det kan være lurt å notere ned de vanskelige ord og vendinger du kommer over etter hvert som du klarer å tyde meningen. Dette kan komme godt med ved en senere anledning.

Etter hvert som du klarer nye ord, tar du en rask titt igjennom teksten for å se om ordet går igjen flere steder. På denne måten vil du fort få ganske mange ord løst. Det vil alltid dukke opp nye varianter av bokstaver, som ikke finnes gjengitt i alfabetene. Det kan derfor være lurt å ha papir og blyant for hånden slik at du etter hvert kan lage deg et eget alfabet for nettopp den personen som har laget det dokumentet du har foran deg.

Først når nesten alt er løst kan du begynne å se på meningen for å finne ut av de ordene du ikke har klart ennå. Den som står i stampe kan trøste seg med at det er neppe noen som kan lese alt fra bladet. Det må stadig gjetting og sammenlikning til for å klare å løse et dokument. Blir det for vanskelig, så legg det heller fra deg en dag eller to. Det er pussig hvor mye lettere det er når du tar det fram igjen etter et par dager.

Når du først starter opp med å lære deg tyding av gotisk håndskrift er det viktig, å sette av litt tid til dette med ikke så alt for lange mellomrom mellom hver gang. Repetisjonens effekt vil du raskt merke, dersom du setter av noen timer et par tre dager i uka. I løpet av en måned eller to vil du kunne klare en god del.

Når du begynner å få taket på tydingen kan du etter hvert kaste det gjennomsiktige arket og gå over til å benytte tekstredigering på PC. I begynnelsen er det lurt å følge det originale dokumentet så korrekt som mulig, med hensyn til linjeskille. Da er det mye lettere å finne fram til steder inne i teksten igjen etterpå. Erstatt de bokstavene du ikke klarer med tilsvarende antall stjerner. Disse kan enkelt søkes opp igjen senere, når du tar den endelige gjennomgangen av stykket for å rette de siste feil og problemer.

Det gotiske alfabet

Alfabetene er hentet fra oversikter over samtidige alfabeter. Man må ha i tankene at det dreier seg om en håndskrift. Det vil si at det ikke finnes noen absolutt fasit. Alfabetene som her gjengis er forsøksvis trukket fram for å vise det mest typiske av det du vil støte på under arbeidet med å tyde den gotiske håndskrift.

Først de små bokstavene:Klikk for å laste ned forstørret versjon av alfabetet

Så de store bokstavene:  Klikk for å laste ned forstørret versjon av alfabetet

crus3.gif (1392 bytes)

 

Til toppen av siden

Til  Copyright siden

Vedlikeholdes av Hans Petter Madsen [Sende kommentarer]

© Norsk Forlishistorisk Forening